Det er slett ikke et dårlig utgangspunkt for å skrive bøker. Elever i så vel ungdomsskole som videregående skole har tydeligvis også likt det han har skrevet. Derfor har lysten og evnen til å formidle resultert i 17 lærebøker innen geografi og geofag.
Det er likevel skolen som har vært hans viktigste arena.
– Da jeg var ferdig utdannet cand. real. i 1971 med hovedfag i naturgeografi fra Universitetet i Oslo, og matematikk og fysikk i fagkretsen, var det læreryrket som lokket. Den første jobben jeg fikk, var på det tidligere landsgymnaset på Vinstra. Det var en stor skole, med seks paralleller på hvert trinn og et faglig solid lærerkollegium som ivret for fagene sine og som var dyktige pedagoger. Den gamle elitekulturen fra landsgymnasets dager satt med andre ord fremdeles i veggene der. Det kom også til uttrykk hos elevene, som gjerne var bygdeungdom som kom langsveis fra for å gå på skolen, og som var meget motiverte.
Det høres ut som en god start på yrkeskarrieren dette, og antakelig noe forskjellig fra den debuten mange nyutdannede lektorer opplever i dag. Karlsen stiller likevel ikke uten videre opp i det klagekoret som hevder at alt var bedre før. Han vet at det fremdeles finnes mange interesserte ungdommer i videregående skole som er nysgjerrige og sulten på kunnskap. Selv har han helt sikkert også tent en gnist hos noen av dem som i utgangspunktet ikke hadde et lidenskapelig forhold til realfag. For Karlsen er en entusiast som synes at han underviser i viktige og morsomme fag og som greier å overbevise andre om det samme.
– Det er det som gjør det morsomt å være lærer, å vekke ungdommers interesse. Få dem nysgjerrig og gi dem lyst til å lære mer, sier Karlsen.
Læreren ble forfatter
Denne formidlingstrangen var også et viktig utgangspunkt for at han begynte å skrive lærebøker.
– Etter ti år på kateteret, fikk jeg lyst til å formidle til et større publikum. Jeg kjente jo elevgruppen jeg gjerne ville nå, og jeg likte godt å formidle kunnskap om naturen og naturprosessene. Dessuten hadde jeg noen tanker som jeg trodde andre kunne ha glede av, og som ikke allerede fantes i lærebøkene som var på markedet.
Lærererfaringen og responsen fra elevene gav med andre ord mot til å prøve noe nytt. Det faglige miljøet blant lærerne på Vinstra hadde også noe å si for at han meldte sin interesse til forlaget Tanum-Norli.
– På Vinstra kom jeg til et miljø der flere av de andre lærerne også skrev lærebøker. Dermed stiftet jeg tidlig bekjentskap med den arbeidsprosessen, og jeg så at det gikk an å aktivt kombinere lærerjobben med skriving. Det inspirerte, og jeg begynte å skrive, selv om jeg slett ikke hadde noen kontrakt med forlag. Til slutt troppet jeg opp hos Tanum-Norli med manus under armen.
Forlaget likte det de fikk, og etter noen runder med bearbeidinger av manus, debuterte Ole G. Karlsen som lærebokforfatter på Delta, en lærebok i naturgeografi, som var beregnet på elever i videregående skole. Det var i 1982. Siden den gangen har det jevnt og trutt kommet lærebøker i geografi fra hans hånd. Bokstabelen ruver og vitner om en produktiv lærer og en forfatter som ulike forlag stadig har invitert til nye bokprosjekter.
Natur og samfunn
Fra 1980-årene har han altså kombinert lærerjobben med forfattervirksomhet. I 1986 flyttet han riktignok fra Vinstra til Larvik, og fra da og frem til 2008, har han undervist på Sandefjord videregående skole.
Læreren og forfatteren har fulgt med på ulike svingninger og retninger i skolefaget geografi.
– Den første læreboka jeg skrev var avgrenset til naturgeografi. Andre skrev samfunnsgeografien. Da det skulle skrives et nytt verk åtte år senere, Terra, ble natur- og samfunnsgeografien behandlet i samme bok, men likevel atskilt og presentert som to forskjellige innganger til geografifaget. På Terra, som ble utgitt på Aschehoug forlag, samarbeidet jeg med Jan Erik Nilsen som er samfunnsgeograf. I 1997 kom Terra nova, der jeg selv skrev både natur- samfunnsgeografien. I 2001 ble det så utgitt en ny versjon av Terra Nova, det skjedde i samarbeid med Åse Lømo, som er samfunnsgeograf.
Det ble et nybrottsarbeid.
– Vi ville at natur og samfunn skulle veves sammen og bestrebet oss på å se natur- og samfunnsgeografien i sammenheng med hverandre. Det var et spennende faglig stunt som gjorde det enklere for geografilærerne å få frem sammenhengen mellom naturgeografien og samfunnsgeografien.
Etter kunnskapsløftet i 2006 er det geofag som gjelder. Nå kan naturgeografen Karlsen fordype seg i sitt eget fagfelt og kombinere det med geologi og geofysikk, som sammen med naturgeografien utgjør kjernen i det nye faget.
– Kunnskapsløftet har gitt geofaget en historisk sjanse til å etablere seg i den videregående skolen. Det gir dem som skal studere geofag et godt faglig grunnlag å bygge videre på, sier Karlsen, og fortsetter:
– Men det fungerer også som god allmennutdanning. Geofaglige problemstillinger er hele tiden fremme i nyhetsbildet og geofaglig kunnskap er viktig innen forvaltning og utnytting av naturressursene
Realfag- og geofag-læreren liker begge deler meget godt. Det er et tydelig signal om at realfagsatsingen gir resultater.
Primus motor for lærebøker i geofag
Selv måtte han kaste seg rundt da det nye geofaget ble lansert.
– Et lærebokverk er alfa og omega, særlig for et nytt skolefag. Lærerne trenger noe å støtte seg til når de skal bygge nytt.
I Aschehoug var de neppe heller i tvil om at de ville sette en av sine nestorer på prosjektet. Fra sommeren 2006 og frem mot skolestart i 2007 trakk Karlsen seg derfor inn i skrivehulen sin.
– Fra da av ble forfatteroppdraget prioritert. Det var en travel tid. Jeg tenkte lærebok døgnet rundt og brukte nesten all tid på å skrive. Aschehoug stilte med konsulenter, som fikk manusutkast tilsendt og som kommenterte dem i raskt tempo. Underveis samarbeidet jeg med fagredaktør, bilderedaktør og tegnere. Jeg hadde forslag til en rekke illustrasjoner som kunne brukes, forlaget hjalp til å finne dem frem og foreslo i tillegg andre.
Bokprosjektet var med andre ord et teamarbeid. Når Karlsen forteller om det, virker det nesten som om de andre drog lasset. Det er likevel ikke tvil om at Karlsen var primus motor og selv tok hovedansvaret. Så gav maratonløpet også solide resultater. Den første boka som kom ut bærer navnet Terra mater, og den er skrevet for elever som velger programfagene Geofag X (84 timer) eller Geofag 1(140 timer) i andre klasse på videregående. Den kom ut i 2007. Til skolestart i høst forelå en ny, rykende fersk bok, Terra nostra. Den er beregnet på elever som velger Geofag 2, det vil si de som har geofag i tredje klasse på videregående skole. Karlsen har skrevet noen kapitler i denne også, og så har han i tillegg redigert boka.
For de lærerne som skulle undervise i det nye faget, var lærebøkene gull verd. Mange sier at de ikke ville våget å ta fatt på det nye faget om de ikke hadde hatt Karlsens bøker å støtte seg til. De roser det også fordi det er faglig solid, godt skrevet, ryddig fremstilt, rik på illustrasjoner, og fordi det på gode måter viser sammenhengene mellom geologisk kunnskap og det behovet samfunnet har for den.
Karlsen, som har skrevet lærebøker som har vært markedsledende siden 1980-tallet, er glad for godordene.
– Jeg gleder meg over å ha vært med på å introdusere det nye geofaget for en ny generasjon realister, og så fryser jeg på ryggen når jeg vet at om lag 2.500 elever dette skoleåret leser Geofag 1 eller Geofag X, sier han.
Selv står han ikke lengre bak kateteret. Lektor Ole G. Karlsen er blitt pensjonist og bruker noe av den nye fritiden han har fått, til å reise. Noen av turene går til geofaglig interessante steder som for eksempel Island, der han var sist høst. Så gjenstår det å se, om han greier å takke nei dersom Aschehoug på nytt henvender seg til ham og inviterer til nytt lærebokprosjekt.
Sitater som kan brukes som ramme/illustrasjon:
Kunnskapsløftet har gitt geofaget en historisk sjanse til å etablere seg i den videregående skolen. Det gir solid realfagkompetanse og god almennutdanning.
2.500 elever leser dette skoleåret Geofag 1 eller Geofag X.
Skrevet av Anne Kristine Børresen