Det råder fullt «kaos» i Direktoratet for mineralforvaltning (Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard). Innemiljøet bærer preg av at det er håndverkere som råder grunnen. En helt nødvendig ombygging er godt i gang. Mange nyansatte skal ha kontorplass. Derfor blir de gamle cellekontorene omgjort til åpent landskap.
Men først og fremst skal direktoratets arbeidsoppgaver løses med en ny organisasjon. Bakgrunnen er de retningslinjene som Mineralloven av 2010 gir (GEO 03/2009; «Ny minerallov – tross protester»).
– Vi er midt inne i en liten revolusjon, sier Randi Skirstad Grini, direktør i DMF, vel vitende om at alt som skjer er nøye planlagt, og slett ikke bærer preg av kaos.
Ny organisasjon
Grini tiltrådte i direktørstillingen for drøyt ett og et halvt år siden (GEO 04/2013; «Tilbake til røttene»). Mye av den første tiden har gått med til å bygge en ny organisasjon. For, som hun sier, det er fortsatt langt igjen til vi kan drive den forvaltningen av mineralressursene som bransjen og samfunnet forventer av oss.
– Vi er i ferd med å modernisere direktoratet, påpeker hun.
– Dette gjelder både i antall ansatte og faglig bredde. Vi skaffer oss større kapasitet, slik at vi kan håndtere et økende antall oppgaver, men vi er også i ferd med å styrke kompetansen for å skjøtte oppgavene bedre.
Det har betydd stadig flere medarbeidere. På et drøyt år har staben nær fordoblet seg (34 stk. per 1.9.), og det vil ikke overraske direktøren om det blir en ny fordobling i løpet av de neste fem årene.
Det har – som vi forstår – skjedd mye det siste året, og Grini skryter gjerne av at hun er imponert over viljen til omstilling.
– De ansatte har vært ivrige på endringer, og de har også evnet å ta dem, noe som gir både motivasjon og drivkraft for meg.
Foruten en betydelig økning av staben, er kompetansen styrket på flere fagfelt. Dette gjelder jus, planarbeid (DMF er høringsinstans for alle planer som berører mineralske ressurser, «og det er mange»), GIS, IT og databasesystemer, samt miljøkunnskap. Moderniseringen medfører også økt bruk av dataverktøy. Digitalisering av kartfestet informasjon gir en mer effektiv og sikker saksbehandling, hvilket igjen betyr at DMF yter bedre service overfor brukerne.
Lederen er svært glad for den støtten hun har fått blant medarbeiderne.
– Jeg kan jo ikke endre denne organisasjonen alene. Vi må bl.a. være enige om hovedmålene og dra i samme retning.
Ønske om et sterkt direktorat
– Det er en forventning i samfunnet om at vi skal ha et sterkt direktorat, fremholder Grini.
– Årsaken er at vi er et land med store naturressurser som skal utnyttes til felles beste. Men da er det også nødvendig med sterk og konsekvent styring.
Vi forstår det slik at DMF ikke har hatt en «stor nok verktøykasse», for å bruke et uttrykk introdusert av en tidligere næringsminister. Grini sier i stedet at institusjonen er kraftig underdimensjonert. Og det gjelder selv om staben altså har est kraftig ut det siste året.
– Det er langt fra nok at vi har doblet antall ansatte. Vi tolker de signalene vi har fått fra departementet til at vi vil bli ytterligere styrket. Svaret får vi når Statsbudsjettet kommer i oktober.
Direktøren argumenterer med at Direktoratet for mineralforvaltning er svært lite i forhold til andre direktorater.
– Vi har hele landet som ansvarsområde. Nesten hver eneste kommune har et grustak eller et pukkverk. Behovet for informasjon er stort, og den geografiske spredningen er svært utfordrende.
Grini minner om at de gamle gruvesamfunnene har stor toleranse overfor inngrep, men rundt omkring i landet er det ikke tradisjon for sterk styring av grus- og pukkprodusentene. Nærmere halvparten av omsetningen i bergindustrien kommer fra disse produsentene av byggeråstoffer (GEO 04/2014; «Bergindustrien domineres av eksport»). Det er derfor disse som berører «folk flest». Det er nødvendig med god kontroll for å sikre forsvarlig drift og avslutning av uttakene.
Jobber for bedre omdømme
Grini oppfatter at bransjen selv ønsker et profesjonelt direktorat. Det er ikke bra med aktivitet som svekker hele bransjens omdømme i befolkningen. Hun er derfor opptatt av å bidra til å bedre mineralnæringens omdømme i samfunnet. Da er det nødvendig med flere baller i luften samtidig.
– Vi må for det første styrke innsatsen ved å redusere forurensningen fra nedlagte gruver. Vi kjenner godt til at de berørte kommunene er utålmodige, og det vil være et viktig signal at staten viser at det er mulig å rydde opp.
– For det andre er det helt nødvendig å demonstrere at ny virksomhet kan drives på en skikkelig måte.
Grini påpeker at befolkningen må bli klar over at ny virksomhet ikke vil foregå på samme måte som tidligere tiders virksomhet.
– Tidligere så visste man ikke bedre. Derfor blir det galt å sammenligne før og nå. Men nettopp derfor må vi vise vilje til å rydde opp. Dette er vårt viktigste bidrag til et gode omdømme for bransjen.
Samtidig er hun opptatt av forutsigbarhet. Samfunnet må vite hva de kan forvente når ny virksomhet etableres, og hva som skjer når ressursen er tatt ut. Og her gir den nye mineralloven klare direktiver.
– Vi kan stille strenge krav til aktørene om opprydding, faglig kompetanse og økonomisk garanti i fall konkurs, påpeker direktøren.
– Vi ønsker alle at bransjen skal bli akseptert av samfunnet gjennom et bedre omdømme, og dette er de virkemidlene vi har som forvaltningsorgan.
Strengere regelverk
De siste årene har mineralnæringen vært i media med jevne mellomrom på grunn av to store prosjekter på nasjonalt viktige forekomster: Engebøfjellet i Naustdal og Nussir i Repparfjord.
Lokalt har det vært heftige diskusjoner. Fra tid til annen har også nasjonale medier fattet interesse for konflikten mellom miljøvernere på den ene siden og industribedriftene (og lokalbefolkningen) på den andre siden. Ikke all informasjon fra motstanderne har vært korrekt.
– Informasjonsbehovet i slike saker er veldig stort, og vi skulle gjerne bidratt med faglig kunnskap, sier Grini.
– Men når de to aktørene har fått de nødvendige tillatelser, og når de har vist at de driver på en god og profesjonell måte, blir de svært viktige referanseprosjekter. De må til fulle demonstrere at det er mulig å drive virksomhetene på bærekraftig vis.
Grini påpeker i denne sammenheng at vi står overfor store endringer i forhold til hvordan mineralnæringen må forholde seg til samfunnet. Noe som speiler den tiden vi lever i. Bedriftene må blant annet forvente at det i fremtiden vil bli krevd mer omfattende dokumentasjon enn det de er vant med.
– Mineralindustrien må derfor også innstille seg på flere undersøkelser og utredninger før det blir gitt tillatelse til store inngrep.
– Det vil også bli stilt større krav om informasjon til lokalsamfunnene, noe som er helt i tråd med hvordan vi opplever situasjonen i mange andre land med bergverksdrift som det er naturlig å sammenligne seg med.
Grini påpeker at det er helt nødvendig med god dokumentasjon og kommunikasjon med naboene og alle berørte parter i en tidlig fase for nye prosjekter.
Redusert interesse
Direktoratet for mineralforvaltning har registrert at det i 2014 er en nedgang i antall søknader og fornyelser av leterettigheter. Det kan være flere årsaker til dette.
– Det er naturlig å tro at den progressive avgiften som ble innført med mineralloven spiller en rolle, ettersom den i år slår inn for første gang. Så den effekten er ikke uventet, mener Randi Grini.
– Vi har jo også fått med oss at det ikke lenger er høykonjunktur, og det betyr selvsagt at det er vanskeligere for juniorselskapene å få finansiering.
I henhold til Grini er det naturlig å tro at utfordringene som både Nordic Mining og Nussir opplever er godt kjent i bergverksmiljøer langt utenfor landets grenser.
Ønsker forutsigbarhet
Grini har gått til en formidabel oppgave. Vi snakker om at Norge skal ha et moderne forvaltningsapparat for landets eldste industri. Utfordringen ligger i at denne industrien er svært konservativ, og at samfunnet i dag stiller helt andre krav til den enn man gjorde for bare noen få tiår siden.
Samtidig må ingen være i tvil om at vi trenger de ressursene den graver frem over og under bakken.
– Samfunnet må erkjenne at vi er helt avhengig av denne industrien for å skaffe oss de råstoffene vi har behov for. Det er ikke noe alternativ å overlate til andre regioner og land å ta ut sine ressurser for å dekke våre behov. Det kan ikke være så enkelt at vi går til naboen for å fremskaffe det vi selv ikke liker å produsere.
– Min målsetning for det arbeidet vi driver er derfor at det må bli en større grad av forutsigbarhet både for næringen og for samfunnet ved at uttak av mineralressurser gjøres på en bærekraftig og profesjonell måte, avslutter Randi Skirstad Grini, direktør i Direktoratet for mineralforvaltning.
Høstens hovedoppgave
Randi Skirstad Grini er skuffet over at industrien ikke har reagert raskere på kravene i mineralloven vedrørende driftskonsesjon. Samtidig kommer hun dem i møte og innrømmer at informasjonen ikke har vært så god som den burde. Hun forventer derfor en «boom» av søknader til høsten. Noe som vil bli svært krevende for direktoratet. Det er likevel vanskelig å forberede seg skikkelig, for ingen vet hvor mange som faktisk vil sende inn en søknad før fristens utløp. Virksomheter i drift skal ha godkjent driftskonsesjon innen 1. januar 2015. Informasjonen ligger på www.dirmin.no.