Mohnsryggen. Den undersjøiske, 500 km lange fjellkjeden som skiller Norskehavet fra Grønlandshavet markerer hvor havbunnsplatene skiller lag. Spredningen tillater varme masser fra mantelen å bevege seg oppover mot havbunnen, noe som resulterer i vulkansk aktivitet og dannelse av ny havbunnsskorpe.
Håvard Hallås Stubseid, forsker ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), disputerte for doktorgraden med avhandlingen Volcanic activity and temporal evolution of ultraslow-spreading ridges høsten 2024.
Ett av hovedfunnene i studien er at vulkansk aktivitet forekommer over hele riftdalens bredde på drøyt 10 km. Til sammenlikning vil en hurtigspredende rygg kun ha vulkansk aktivitet innenfor et svært smalt belte på rundt et par hundre meter.
– Ved spredningsrygger generelt forventer vi at de yngste lavastrømmene opptrer der spredningen skjer, og at de vulkanske bergartene blir eldre desto lenger unna spredningsaksen du beveger deg. Vi kunne da forventet at lavastrømmene langs flankene av riftdalen ved Mohnsryggen ville være opptil én million år gamle, men vi så at de sjeldent var eldre enn 180 000 år gamle, forklarer Stubseid.
Disse observasjonene styrket hypotesen om at den vulkanske aktiviteten langs en ultrasakte-spredende rygg som Mohnsryggen dekker et større område og ikke begrenser seg til den smale sonen der platene skilles.
Mohnsryggen er altså langt mer vulkansk dynamisk enn hva som tidligere har vært antatt. Det innebærer at havbunnen i dette terrenget stadig fornyer seg og dermed er relativt ung.
Nyttig for mineralleting
PhD-avhandlingen til den unge forskeren representerer først og fremst grunnforskning, men den kan vise seg anvendbar for aktører som ønsker å lete etter og eventuelt utvinne marine mineralressurser.
– Det har vært mye fokus på at mineralforekomster med tiden kan bli begravet av sedimenter, men for de som befinner seg i riftdalen og på de vulkanske fjellene, er det like sannsynlig at de kan bli dekket av lavastrømmer.
– Dette har selvfølgelig betydning for tilgjengeligheten av ressursene – de forekomstene som dekkes av lava, vil vi kanskje ikke klare å påvise, og de kan være vanskelige å utnytte.
Stubseids forskning kan altså hjelpe leteselskapene å forstå bevaringspotensialet av mineralforekomstene og hvilke områder som er best egnet.
Det er grunn til å tro at flere av selskapene – om eller når de blir tildelt lisenser – vil konsentrere sine aktiviteter innenfor lisensområdene Mohnsryggen Nord og Mohnsryggen Sør, som er mest prospektive med hensyn på sulfidforekomster.
I forbindelse med dette letearbeidet vil kunnskapen om den vulkanske aktiviteten langs spredningsryggen være til stor nytte for å kunne prioritere områder der mineralforekomstene statistisk sett er mindre utsatt for vulkanutbrudd og tildekking av lavastrømmer.
Dette er et utdrag av artikkelen som er publisert i sin helhet på geoforskning.no.