Et formidabelt vekstscenario

De fossile brennstoffene olje, gass og kull dominerer fortsatt verdens energiforbruk. Ifølge BP Energy Outlook stod de i 2015 for 85,7 prosent av etterspørselen. Størst av de tre er olje. I fjor ble 32 prosent av verdens energiproduksjon dekket av flytende hydrokarboner.
De fornybar energikildene som sol, vind, bølger og geotermisk bidro med kun for 2,6 prosent. I tillegg bidro vannkraft med 6,8 prosent og atomenergi med 4,8 prosent.
I all enkelhet forteller tallene derfor oss at olje, gass og kull til sammen fullstendig dominerer verdens energiforbruk.
Men hvordan ser fremtiden ut?
Det er utallige scenarioer å velge mellom. La oss begrense oss til 2 ganske forskjellige, ett som tar utgangspunkt i oljeindustriens prognoser, og ett som er optimistisk med hensyn på teknologiutviklingen av fornybare energikilder.

Scenario 1: TEKNOLOGIUTVIKLING
I sin energiframskrivning tror BP (BP Energy Outlook) at verdens energiforbruk vil være drøyt 30 prosent høyere om 20 år enn i dag, og ifølge deres prognoser vil 81 prosent av energibehovet i 2035 dekkes av fossile kilder, og olje vil fortsatt være den dominerende av disse tre.  Det viktige i denne framskrivningen er at – selv om prosentandelen for fossile kilder går ned i forhold til i dag – øker det totale forbruket for alle tre energibærerne. Oljeforbruket går for eksempel far 85 til 96 millioner fat per dag, og kullforbruket øker med hele 15 prosent. Gassforbruket forventes imidlertid å øke mest – med ca. 40 prosent.
Ifølge BP vil altså verdens forbruk av fossile energibærere være høyere om 20 år enn det er i dag.

Watch “BP Energy Outlook 2016” on @Vimeo https://t.co/dg6Fp7lxxr

— NeosCreative (@NeosCreative) May 23, 2016

IEA (International Energy Agency) tror at veksten i energiforbruket vil bli enda høyere. Deres framskrivning er en økning på 40 prosent de neste 20 årene. IEA har da tatt høyde for en omfattende energieffektivisering.
BP tror samtidig på en eksplosiv økning i bruken av fornybar energi. Prognosen sier at verdens forbruk av energi skapt av sol, vind og andre fornybare kilder (vannkraft unntatt) vil være 3,5 ganger høyere enn i dag og dermed utgjøre 7 prosent av det totale forbruket
Statoil har også spådd om fremtiden (GEO 05/2015; «Oil and gas are here to stay»). I sin energiprognose anslår Statoil at økningen i fornybar energi vil øke til mellom 5,9 og 11,1 prosent frem til 2040. Dette er altså i størrelsesorden det samme som BP sier.
IEA støtter denne framskrivingen. Selv i de mest optimistiske scenariene, med en massiv utbygging av fornybare energikilder og kjernekraft, vil størstedelen av Kinas, Indias og Brasils energibehov fremover dekkes av kull og olje (Kjell Bendiksen, Det norske energisystemet mot 2030, UiO Energi, 2014).
I hht. disse tre kildene (BP, IEA og Statoil) er det altså ingen grunn til å tro at oljealderen går mot slutten. Snarere tvert imot. For selv om prosentandelen i bruken av fossile energikilder går ned, vil det absolutte forbruket gå opp.
Scenario 2: TEKNOLOGIREVOLUSJON
Men BPs omfattende tallmateriale forteller oss noe mer. I perioden 2005-2015 økte verdens forbruk av fornybar energi eksponentielt – med et årlig snitt på 15 prosent. Så hva om denne eksponentielle økningen på 15 prosent fortsetter de neste 20 årene?
Konsekvensene er formidable. En eksponentiell økning på 15 prosent gjennom 20 år betyr at bruken av fornybar energi øker med en faktor på 16 (!) i løpet av det samme tidsrommet. Hvis vi samtidig antar at bruken av vannkraft og atomkraft øker slik BP prognostiserer, og at det totale forbruket i 2035 er det samme som BP antar (30 prosent høyere enn i dag), vil sol og vind utgjøre hele 32 prosent om 20 år, mens BPs prognose altså sier kun 7 prosent.
Hvis vi deretter antar at «ny energi» kun erstatter fossile brensler (ikke vannkraft eller atomkraft), vil det bli en faktisk reduksjon i bruken av olje, gass og kull, ikke bare prosentvis, men absolutt. Mens BP prognostiserer et forbruk av fossile brensler på 13 700 millioner tonn oljeekvivalenter (o.e.) i 2035, gir denne prognosen 10 145 millioner tonn o.e. til fossil energi 20 år fra nå.
Hvis vi videre gjør den forutsetning at forholdet mellom olje, gass og kull er som i BPs prognose (selv om det er sannsynlig at gass øker på bekostning av olje og kull), vil den daglige oljeproduksjonen i 2035 være redusert fra 95 millioner fat per dag til kun 75 millioner fat per dag.

1) Andel av det totale energiforbruket.

Veksten har begynt
En eksponentiell økning på 15 prosent gjennom 20 år virker veldig – noen vil si usannsynlig – høyt. Men er det fullstendig urealistisk? USA vil for eksempel tredoble kapasiteten fra solenergi fra 2015 til 2016, fra 3,1 til 7,5 GW (enerdata.net), altså bare på ett år (!), mens Kina har planer om å tredoble sin kapasitet fra solenergi i løpet av fem år (fra 37 til 143GW), noe som tilsvarer en eksponentiell økning på 30 (hvert år) prosent gjennom disse fem årene.
Vi ser altså at to av de virkelig store energiforbrukerne er på full fart inn i fornybarsamfunnet. Det vi registrerer er at veksten i fornybar energi er betydelig større enn økningen i energiforbruket.
Sagt på en annen måte: fornybar energi kan – gitt en slik økning – gå fra å være en interessant bidragsyter til verdens energiforsyning, til å være dominerende.
«Peak fossil energy»
Mange (bortsett fra de aller «grønneste») vil rynke på nesen – forikke å si fnyse – over dette siste scenariet. Og de har kanskje rett, men kanskje vi ikke skal stole på oljeselskapenes prognoser, og kanskje ligger det endelige svaret et sted imellom?
For et par tiår tilbake var «peak oil» på alles lepper. Oljens dager var talte, ikke på grunn av mangel på etterspørsel, men på grunn av manglende tilbud. Den bevegelsen druknet i all oljen som senere har flytt ut over markedet, fra blant annet tette skifre i USA.
Bevegelsens endelikt bekrefter til fulle at det er vanskelig å spå, «især om fremtiden», og at vi derfor heller ikke her skal spå noe om fremtidens bruk og tilbud av fossile energikilder, men det er neppe å ta munnen for full og påstå at vi før eller siden vil vi møte «peak fossil energy».
Så regnestykket er interessant tankegods. Ikke minst for dem som jobber for å redusere utslippene av CO₂. 20 år er ikke lang tid.