«Vi løser problemene på stuff». Det var dette vi hørte fra ingeniørgeologene da det støyet som verst rundt vannlekkasjene i Romeriksporten (den nesten 15 km lange jernbanetunnelen mellom Oslo og Lillestrøm) for mer enn 20 år siden.
Forundersøkelser ble den nye hverdagen
Tanken var den gang rett og slett at problemer kan løses etter hvert som de oppstår.
At det var mulig å forberede seg på problemer, gjennom grundige forundersøkelser som kan si noe om hvor det er sprekker og forkastninger, var ikke spennende nok for «action-orienterte» ingeniører som liker å være «hands on».
Akkurat slik som for idrettsfolk pumper adrenalinet raskere når «det skjer noe».
Problemene med lekkasjer i Romeriksporten ble den direkte foranledningen til at det ble gjennomført et forsknings- og utviklingsprosjekt – Miljø- og samfunnsvennlige tunneler – som samlet store deler av tunnelbransjen i Norge til felles innsats for å heve kompetansen.
Tunnelbransjen var kommet til et veiskille. Den hadde et kulturproblem som måtte løses.
Fra stein til leire
Det har blitt ganske så stille etter det fatale leirskredet i Gjerdrum kommune 30. desember i fjor der 10 mennesker omkom. Det er kanskje også å forvente, for mye er sagt og skrevet, og nå venter vi alle på at ekspertgruppen skal komme med sin første «dom» i august i år (geo365.no: «Arbeidsgruppe med 3 geofageksperter»).
Støyen etter leirskredet i Sørum kommune høsten 2016 nådde på langt nær samme nivå som fjorårets skred i det samme området. Forklaringen kan være at «bare» 3 mennesker omkom, og det truet heller ikke et helt boligområde med resulterende evakuering.
Skredet i Gjerdrum var på mange vis mer spektakulært. Det betyr mye for hvordan både media og regjeringen agerer. Oss bekjent har det heller ikke kommet noen årsaksvurdering (på linje med den som er planlagt for Gjerdrum-skredet) etter den katastrofale hendelsen i Sørum for snart fem år siden.
Mulige likhetspunkter
I etterkant av Gjerdrum-skredet har vi lært at det tas alt for lett på den trusselen som kvikkleireskred representerer. Jo da, det blir gjort undersøkelser i forkant av utbygninger, men utbyggerne får gjerne sine tillatelser etter sterkt press både fra dem selv og kommuneadministrasjonene.
Problemet er imidlertid at forutsetningene for å gi tillatelse endres etter at utbyggingene er ferdigstilt.
Det er nemlig da «forvitringen» starter. Det blir foretatt nye, mindre menneskelige inngrep uten at disse risikovurderes, gammel infrastruktur ruster og endrer de geologiske betingelsene, og oppå det hele lever «naturen sitt eget liv» med vårflom og høstflom som eroderer i leirmassene.
Så uansett hva ekspertgruppen måtte komme fram til som forklaring på Gjerdrum-skredet, er det hevet over tvil at forundersøkelsene eller vurderingene ikke har vært gode nok, for det har jo gått et skred, stikk i strid med det som ble hevdet.
Selv om det sin tid ble vurdert som trygt å bygge på «flat mark», ble det ikke tatt høyde for at menneskelige eller naturlige inngrep i terrenget ville endre betingelsene i de geotekniske vurderingene.
Det er legitimt å spørre om geoteknikerne har et kulturproblem på lik linje med det ingeniørgeologene hadde på slutten av 1990-tallet.