Resirkulering kan gjøre ikke-fornybare ressurser tilgjengelige som fornybare ressurser.
– Men med den befolkningsveksten vi nå opplever utsetter vi denne prosessen, fordi etterspørselen etter nye produkter langt overstiger tilgjengelige lagre for resirkulering, sier Tom Heldal, direktør for georessurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Vi kan ikke diskutere resirkulering uten å ha det periodiske system foran oss. For mens noen metaller inngår i kortlivete produkter, slik som mobiltelefoner, og raskt kan introduseres i en sirkulær økonomi, vil det ta mye lengre tid for langlivete produkter, som for eksempel bygninger, å bli en del av den.
Det er 2 faktorer som bestemmer om de mineralske råstoffene kan resirkuleres: 1) teknologi, om det er teknisk mulig og økonomisk lønnsomt å gjenvinne, og 2) innsamlingsrutiner, at noen tar ansvaret for å samle inn søppel med gjenvinnbare metaller, forklarer Heldal.
Heldal trekker frem metallene jern, kobber og gull. Her er teknologien på plass, og vi er flinke til å resirkulere disse metallene. Men på et globalt plan vil veksten i kobberforbruket langt overstige veksten i gjenvinning av det samme metallet, noe som blant annet henger sammen med at det grønne skiftet skaper et økende behov for kobber.
– For spesialmetaller (for eksempel sjeldne jordartsmetaller) er bildet et helt annet. For disse er ikke teknologien kommet langt nok, men det foregår mye forskning, så her vil det skje forbedringer.
– Et annet poeng er at behovet for resirkulering vil fremtvinge produkter som faktisk er lettere å resirkulere, og da flytter vi ansvaret over på produsentene.
Den sirkulære økonomien har bare så vidt begynt å fungere. Men potensialet er stort, både økonomisk og miljømessig, så på sikt må vi tro den vil kunne bidra vesentlig til det grønne skiftet.