– Vi snakker om det største kvikkleireskredet i nyere tid med tanke på evakuerte og berørte husstander. Dette er svært alvorlig, sier regionsjef Toril Hofshagen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til nrk.no.
Tidlig onsdag morgen meldte politiet at det hadde gått et større jord- og leirskred i Ask på Gjerdrum på Romerike.
Også i nærområdet for tirsdagens katastrofale hendelse har det gått flere leirskred. Så sent som i 2019 var det en utglidning av veibanen ca. én km vest for det siste raset. I 2000 gikk det et løsmasseskred, og i 1450 gikk det to leirskred, ett nord for og et øst for raset.
Kilde: skrednett.no
Leirskred er relatert til områder under den marine grense, og store deler av Romerike er dekket av leire som ble avsatt i Romeriksfjorden etter siste istid (blå farge). Kart: ngu.no
Totalt har 4 leirskred krevd 28 menneskeliv på Romerike. Les mer om leirskred på Romerike her
Senere onsdag morgen opplyste Norges Geotekniske Institutt (NGI) at de har sendt ut skredeksperter til rasstedet. Noen av ekspertene har også begynt å gjennomgå tidligere geotekniske undersøkelser for å få oversikt over grunnforholdene.
«Skred er naturhendelsen i Norge som har krevd flest liv og har forårsaket store økonomiske tap. Dette henger sammen med vårt spesielle landskap og vår geologiske historie.» ngu.no
Det er ifølge nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet flere rapporter som har undersøkt risikoen for kvikkleireskred i Gjerdrum kommune. Den nyeste fra 2005 er utarbeidet av NGI.
I rapporten ble tidligere kartlagte kvikkleiresoner på Østlandet og i Trøndelag oppdatert, og sonene ble evaluert og klassifisert med hensyn på risiko for skred.
Kartet over er et faregradkart der røde områder er klassifisert som «høy», lys rød som «middels» og lys rosa som «lav».
Løsmassene i Gjerdrum kommune er dominert av leire som ble avsatt mot slutten av siste istid. Den gangen stod havet 200 meter høyere enn i dag. Leira kan ha vært flere titalls meter tykk, og påfølgende utvasking av salter kan stedvis ha gjort leira «kvikk».
I rapporten påpeker NGI at når skråninger i kvikkleireområder når kritiske verdier for høyde eller helning, vil det utløses større og mindre skred. Skredene er en direkte følge av bratte og høye skråninger. Erosjonen begrenses av fjell eller terskler i vassdraget. Der dybden til fjell er stor, er erosjonspotensialet større fordi ravinene kan grave seg dypere.
I Gjerdrum er raviner konsentrert omkring elvene Leira (!) og Gjermåa, og i rapporten noterer NGI at flere historiske skred har funnet sted i kommunen basert på kvartærgeologiske kart. De nevner blant annet Olstad (1450), Kankedalen (1924) og Sørumstangen (1931). I 1973 ble det registert tre skred, blant annet i Ask, som skal ha blitt rammet i dag. I 1983 ble det også registrert en større utglidning ved Rud som følge av bekkeerosjon.
Les mer om skredhendelsen på nrk.no
Dette er kvikkleire
Kvikkleire er et fenomen som bare forekommer i utkanten av de områdene som var nediset under den siste istid (i Norge, Sverige, Finland, Canada og Alaska).
På den tiden var landområdene presset den av de mektige isdekkene slik at havet stod relativt høyere. For eksempel er den marine grensen 175 meter over dagens havnivå i Trondheim.
Smeltevannet fra isen vasket med seg ørsmå leirpartikler som ble avsatt i saltvann utenfor brearmene. Siden steg landområdene, og i dag er den tidligere hav- og fjordbunnen godt landbruksjord.
Det er saltet fra det opprinnelige havvannet som holder leira stabil. Når den marine leira over tusener av år har blitt utsatt for regn og grunnvann, vaskes saltet ut og strukturen endres slik at leira kan bli «kvikk» (lettflytelig).
Dette kan skje ved forstyrrelser som for eksempel sprenginger eller gravearbeid, eller ved at bekker graver i foten av skråninger.
Kilde: Geoforskning.no