– Forflytningen siste døgn er fra 8 til 11 cm i øvre del og litt under 1 cm i nedre del. Det har gått flere steinsprang i dag, sier geolog i NVE, Gustav Pless.
Det er nå minus 3 grader og 51 cm snø på Mannen.
– Nedbørsvarselet indikerer fortsatt store nedbørsmengder, men nedbøren vil komme som snø frem til tirsdag. Da er det varslet plussgrader, sier Pless.
På bakgrunn av fortsatt store bevegelser opprettholder NVE rødt farenivå.
Forrige gang farenivået var rødt gikk det et ras på om lag 1000-2000 kubikkmeterfra øvre del av Veslemannen.
– Vi måler at rørslene i fjellpartiet er store og har auka sjølv ved små nedbørsmengder. Døgnhastigheitene er opptil 4 cm/døgn i øvre del av det aktive partiet og litt under 1 cm i nedre del av det aktive partiet. Meteorologisk institutt har meldt ein del nedbør fram til midnatt, og dette skal auke på ut over natta. På bakgrunn av dette set vi opp farenivået til raudt, seier NVEs vakthavande geolog, Ingrid Skrede.
Veslemannen er eit relativt lite, men svært aktivt parti av det ustabile fjellpartiet Mannen i Romsdalen. Veslemannen har eit volum på 120 000 – 180 000 m3 , det vil seie rundt ein prosent av det totale volumet av Mannen.
Veslemannen, har forskyvd seg meir enn 2 meter det siste året og den nedre delen har bevegd seg 20 centimeter.
Steinsprang
Skred med et volum under 100 kubikkmeter kalles steinsprang og forårsaker bare tilfeldige skader. Steinsprang forekommer fra alle typer fjellskråninger over 30 grader der det sitter løse stein.
13.9.18: Steinsprang i fronten (nedre del) og i et parti i øvre del rasa ut. Sivilforsvaret observerte totalt 12 steinsprang hendelser i en to timers periode fra kl. 13:45 til 15:47. Etter dette har hastighetene økt både i øvre og nedre del. I nedre del er nå døgnhastigheten 3 cm.
Steinskred
Skred som omfatter mellom 100 og 10 000 kubikkmeter stein benevnes som steinskred, og disse kan forårsake store skader på bygninger eller annen infrastruktur i skredbanen. Steinskred opptrer i større fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier.
Fjellskred
Skred på over 10 000 kubikkmeter steinmasser benevnes som fjellskred. Disse har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært to-tre katastrofer knyttet til store fjellskred og flodbølger hvert 100 år. De mest kjente katastrofene er Loen-skredene i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934. Skredene forårsaket flodbølger som førte til at til sammen 174 mennesker mistet livet.
Veslemannen har et volum på 120 000 – 180 000 m3, det vil si rundt én prosent av det totale volumet av Mannen.