Barentshavet trenger store prospekter med gode hydrokarbonindikatorer. Slik som for eksempel Skrugard (senere del av Johan Castberg-feltet), med en dobbelt flatflekk, var, og ikke minst Wisting, med en usedvanlig sterk EM-anomali som overbeviste mange om at prospektet kunne inneholde olje.
Nå fremstår en veldefinert struktur på Veslemøyhøyden som en ny lovende kandidat, iht. data frigjort av Geoprovider.
Geoprovider har reprosessert 900 km2 med frigitte 3D-bredbånddata, og basert på disse mener geologene i selskapet å se konturene av et aktivt petroleumssystem.
Den viktigste observasjonen er sterke hydrokarbonindiatorer på de seismiske dataene over en 340 km2 stor lukning. Prospektevaluering, inkludert avanserte analyser av gassen i boreslammet, støtter angivelig opp om prospektivitet.
I tillegg har det blitt rapportert lekkasjer av hydrokarboner til havbunnen innenfor 3D-omårdet.
Det har kun blitt boret to undersøkelsesbrønner på Veslemøyhøyden. I 7218/11-1 (fra 2013) var hensikten å påvise hydrokarboner i sandsteiner fra øvre kritt (Kveiteformasjonen) og paleocen (Torskformasjonen).
I Kveiteformasjonen ble det ikke funnet reservoarbergart, men det ble påvist tynne, tette sandsteinslag med spor av gass i Torskformasjonen. Brønnen er klassifisert som tørr. En 160 meter tykk skiferpakke i den øvre del av Kolmuleformasjonen er imidlertid en potensiell kildebergart. Det interessante er at skiferen er av samme alder (cenoman-turon) som en global, anoksisk hendelse som har gitt opphav til svært gode kildebergarter andre steder i verden.
I 7218/8-1 (2014) var hensikten å påvise petroleum i reservoarbergarter i øvre kritt (Kvitingformasjonen) og kritt (Kolmuleformasjonen). Brønnen påtraff tynne siltsteinslag i Kvitingformasjonen med spor av gass. Også denne brønnen ble klassifisert som tørr.
