I Troms er stengte veier og utsatte strekninger vanlig kost for innbyggerne. Det er omtrent 100 steder langs veinettet der snøskred ofte påvirker trafikken.
Skredtårn er én av løsningene vi har for å sikre snøskredutsatte veger. Ved kontrollerte sprengninger utløses skred på en trygg måte, noe som reduserer risikoen for tap av liv, minimerer opprydningsarbeid og holder veiene lengre åpne.
Troms fylkeskommune skriver i en pressemelding at de nå har gjort seg gode erfaringer med skredtårnene på Arnøya, som stod ferdigstilt høsten 2024.
I vintersesongen 2024/2025 ble det gjennomført 15 skredkontroller, med veistengninger på 30–60 minutter. Ingen ukontrollerte skred traff åpen vei, mot tidligere to–tre hendelser årlig. Kun én gang måtte skredmasser ryddes etter en kontrollert utløsning.
Skredkontrollanlegget på Arnøya dekker to rasutsatte områder ved fv. 7940, Singla og Oterelvene. Plasseringen av tårnene ble bestemt ut fra kart over terrenghelning, flybilder, droneopptak, snødybdemålinger og lokalkunnskap fra geologer og driftsentreprenører.
Geologene i Troms fylkeskommune har brukt erfaringene fra Arnøya til å forbedre driften. Viktige lærdommer inkluderer optimale tidspunkter for skredkontroll, lading av tårn under gunstige værforhold («flyvær») og kalibrering av radar og værstasjoner.
Ingeniørgeolog Andreas Persson i fylkeskommunen påpeker at de undervurderte snømengdene i fjor, da tre tårn ble skadet av skred. Likevel hadde ikke skadene praktisk betydning ettersom andre tårn dekket de berørte områdene.
Fra 2025 til 2028 vil anlegget finjusteres basert på dronebaserte snødybdemålinger, radardata og bilder fra fjernstyrte kameraer. Fire tårn er allerede omplassert for å øke effekten og unngå skader fra store snømengder eller steinsprang.
Fylkeskommunen har også erfaring fra Kvaløya, der ti skredtårn ved Grøtfjorden har vært i drift siden vinteren 2022/2023. Her har teknologien halvert veistengningstiden og forhindret skred på åpen vei. Teknologien er ikke bare effektiv, men også miljøvennlig, da tårnene krever minimalt med materialer og kan fjernes uten varige naturinngrep.
geoforskning.no: Kontrollerte skredutløsninger sikrer samfunnet