Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Fant tenner fra kritt-tiden
    Olje og gass

    Fant tenner fra kritt-tiden

    Av Guest Authornovember 17, 2018
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    I Rolvsnes-brønnen fant Lundins geologer rovfisk-tenner som er 140 millioner år gamle.
    Det er meget sjelden man finner et tannsett 1800 meter under havbunnen, skriver Lundin Norway. Disse ble funnet i en brønn på Rolvsnes-prospektet i Nordsjøen. Foto: Lundin Norway

    Det er meget sjelden man finner et tannsett 1800 meter under havbunnen, skriver Lundin Norway. Disse ble funnet i en brønn på Rolvsnes-prospektet i Nordsjøen. Foto: Lundin Norway

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Det er ikke bare olje og gass vi finner når vi leter i Nordsjøen, skriver Lundin Norway («Fant 140 millioner år gamle tenner i letebrønn«).

    I borekaksprøver fra en brønn ble det funnet tenner som trolig stammer fra en rundt 140 millioner år gammel rovfisk. Brønnen ble boret tidligere i år i prospektet Rolvsnes i den sentrale delen av Nordsjøen.

    -Det spesielle med funnet er at tennene er hele, og at de i det hele tatt ble funnet av noen svært observante geologer ute på riggen, sier senior explorationist Ingar Throndsen.

    Ingar Throndsen. Foto: Lundin Norway

    Han er en av to paleontologer i Lundin Norway. Ut fra størrelsen på tennene regner Throndsen med at rovfisken har vært mellom 15 og 30 centimeter lang. Det kan ha vært en liten hai eller et lite eksemplar av arten cladocyclus, eller «fiskebiter» som de ofte kalles, og som levde på denne tiden.

    Styrer brønnen ved hjelp av fossiler
    Alderen kunne man finne ut ved å gjøre såkalt biostratigrafisk analyse av mikroskopiske fossiler i de samme prøvene man fant tennene. Slike analyser gjøres i alle letebrønner for å tidfeste det som det bores i. Ulike lag i sedimentene inneholder fossiler fra ulike tidsperioder. På denne måten kan man sammenligne de forskjellige lagene fra brønn til brønn. I tillegg gir fossilene indikasjoner på hvordan det så ut der på den tiden, det geologene kaller avsetningsmiljøet. Noen fossiler kommer fra havet, noen fra ferskvann og noen fra land.  Noen av fossilene kan også fortelle noe om hvor dypt vannet var, mens andre kan si hvor på land de kom fra.

    Foto: Lundin

    -Rolvsnes-brønnen var litt spesiell da den først ble boret ned gjennom lag av kvartær, tertiær og kritt alder før brønnen kom ned i grunnfjell. Her skulle det bores horisontalt rett under toppen av grunnfjellet i over 2500 meters lengde, sier Throndsen.

    Etter å ha boret 1950 meter oppdaget geologene på riggen at borekaksen endret seg, og det var her de fant tennene.

    -Vi vet fra tidligere brønner at det ofte er fisketenner eller biter av fisketenner i lagene nær bunnen av kritt, og antok derfor at vi hadde havnet over reservoaret. Borekaksprøver ble sendt inn og ved hjelp av mikrofossiler fikk vi bekreftet at vi var i bergarter av tidlig kritt alder.

    Funnet av fisketennene var et av kriteriene som gjorde at vi raskt kunne fastslå at vi var over reservoaret, og at det derfor måtte bores dypere for å komme inn i reservoaret igjen, forklarer Throndsen.

    Bredt spekter av fagdisipliner
    -Ikke alle er klar over at vi sitter og studerer tusenvis av fossiler hver eneste dag. At paleontologer er med i arbeidet for å lete etter olje og gass viser at dette er en aktivitet som favner mange fagdisipliner, sier Throndsen.

    Fossilene som studeres kommer både fra dyreriket og planteriket, og er som regel mikroskopiske.

    -Av og til dukker det opp tenner. Det er til og med funnet knokler av store fiskeøgler, men som regel er det bitte små fossiler av pollen, sporer og encellede alger fra planteriket og mikrofossiler fra dyreriket som brukes til å bestemme alderen på undergrunnen, sier Throndsen.

    Skrevet av Lundin Norway

    RELATERTE SAKER

    Kan bidra til økt leteaktivitet

    mai 7, 2025

    Unlocking Norway’s tight gas potential

    april 25, 2025

    Styrker Barentshavet som petroleumsprovins

    mars 31, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?
    May 12, 2025

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.