I en ny studie fra forskningsprosjektet GREENPEG fastslår forskere at matematiske algoritmer fra satellittdata kan være en god teknikk for å lokalisere områder med pegmatitter. Det skal gjøre det raskere å starte arbeidet med å analysere nye områder for eventuell prospektering.
En «grønnere» energiproduksjon krever mye og mange mineraler, som høyren kvarts, litium, sjeldne jordartsmetaller, beryllium, tantal og cesium. Alle disse råvarene finnes i pegmatitter, skriver Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en melding.
Første «screening»
– Ja, det viser seg at matematiske algoritmer kan hjelpe til med å identifisere områder med mulige pegmatitter uten at man rent fysisk har undersøkt lokaliteten, sier Marco Brönner, seksjonsleder i seksjon for geofysikk ved NGU.
Brönner forteller at metoden kan brukes i prospektering for å gjøre en første «screening» av et område. Før selskapene kan gå mer målrettet til verks når de skal kartlegge pegmatitter for mulig utvinning.
Les på Geoforskning: Droner kan finne fremtidens mineraler
Fra verdensrommet
Tysfjord i Nordland var valgt som et norsk testområde. Her er det påviste forekomster av pegmatitter, dermed har det vært mulig å teste om algoritmene fungerer. Her brukte forskerne bilder fra Sentinel-2-satellitten til å lage kart av de identifiserte elementene – uten at de visste hva de ulike enhetene representerte.
Ved å bruke geologiske kart, flyfoto og geofysiske data fra flymålinger, ble det mulig å bestemme enhetene. Resultatet ble en inndeling i fire klasser, pegmatitt, granitt, vann og vegetasjon.
– Vi må arbeide videre med å forbedre rutinene slik at det blir mindre feilklassifisering. I tillegg ønsker vi i framtida også å kunne identifisere forvitret pegmatitt, sier Brönner, som påpeker at satellittdata dessuten har et enormt potensial for bruk på mer enn bare pegmatitter.
Ifølge Brönner kan man i utgangspunktet allerede i dag skille mellom bergarter ved bruk av mulitspektrale og hyperspektrale bilder, fra for eksempel en jordobservasjonssatellitt tilknyttet den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Les på Geoforskning: En økonomisk forekomst
EU-finansiert prosjekt
Samtidig starter den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i 2022 oppdraget Copernicus Hyperspectral Imaging Mission (CHIME), med et enda bredere optisk spektrum for å kartlegge flere mineraler. NGU bruker allerede nå hyperspektral metodikk på borekjerner, og kan dermed utnytte denne muligheten.
– Jeg forventer at bruk av hyperspektrale data fra satellitter og fly, sammen med maskinlæring, kan bidra til en mye mer effektiv kartlegging av geologi i framtiden. Det kommer NGU til nytte, men også mineralindustri og arealplanlegging, sier Marco Brönner.