Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer knyttet til store fjellskred og flodbølger hvert 100 år. De mest kjente katastrofene er Loenskredene i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934. Katastrofale flodbølger er knyttet til disse skredene og totalt mistet 175 mennesker livet.
Under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45º utløses det mindre blokkutfall eller steinsprang. Dette er steinblokker som løsner fra fast fjell og hopper og ruller nedover en skråning, prosesser som er med på å bygge opp de bratte urene som er så vanlig i Norge. Imidlertid løsner det i enkelte tilfeller store fjellparti som med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Geologisk kartlegging viser at store fjellskred har gått i de fleste deler av landet, men aller hyppigst har slike skred vært i de bratteste fjellområder på Vestlandet og i Nord Norge. Store skred har en svært stor rekkevidde og kan gå tvers over daler og opp i motsatt dalside. De kan derfor representerer en stor trussel for bosetting og annen infrastruktur. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store flodbølger (tsunami), som i ekstreme tilfeller kan bli flere hundre meter høye. Det største historiske fjellskredet i Norge er Tjelleskredet i Langfjorden i Romsdal i 1756, som involverte omtrent 15 mill m3 (ca 40 mill. tonn) og førte til flodbølger som var over 50 m høye.
Kilde: skrednett.no – skrevet av Lars Harald Blikra, NGU.
