14. oktober la forskerne på forskningsfartøyet Kronprins Haakon ut på det første toktet i regi av forskningsprogrammet GoNorth.
Toktet, som er det første av tre planlagte tokt frem til 2024, skal i år til Nansenbassenget nord for Svalbard, og deretter til den nordlige delen av Knipovichryggen vest for Svalbard.
Geoforskning.no følger årets tokt og vil publisere jevnlige oppdateringer etter hvert som forskerne gjør observasjoner og samler inn data.
Noen dager etter utseilingen fra Longyearbyen startet toktdeltakerne å plassere ut havbunnsseismometre ved sokkelkanten og i dyphavet i Nansenbassenget.
Her er de samlet inn refraksjonsseismiske data som vil gi et bilde av dype strukturer i skorpen. Dette kan bidra til økt forståelse av Polhavets geologiske utvikling og mer spesifikt hvordan marginen nord for Svalbard ble dannet.

GoNorth er Norges største satsing på utforsking av Arktis og har vært under planlegging i 12 år. 13 universiteter og forskningsinstitutter deltar.
Det er mye geologene ikke vet om Polhavet. Årsaken er først og fremst at polbassenget, som er fem ganger større enn Middelhavet, er vanskelig tilgjengelig på grunn av isen, og har dermed blitt lite undersøkt.
De fem arktiske nasjonene som grenser til Polhavet – Norge, Grønland (Danmark), Canada, USA og Russland – har imidlertid trappet opp undersøkelsene de seneste årene, ikke minst i forbindelse med dokumentasjonen om territoriale krav.
Norge var det første landet som fikk tilslutning om kravet til en utvidet sokkel mot nord av FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009. Det betyr i praksis at den norske sokkelen strekker seg om lag halvveis til Nordpolen, sett fra Svalbard.
Les mer om toktet på geoforskning.no: Storsatsing i ukjent territorium
Les mer om hvilke geologiske gåter forskerne ønsker å finne svar på her: Hvordan ble Polhavet dannet?
