Norge har mer enn 200.000 innsjøer, og mange av dem ligger i skredutsatte områder. Men i hvor mange innsjøer kan fjellskred forårsake flodbølger? Det er det ingen som har visst hittil, men nå har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og International Centre for Geohazards utviklet en analysemetode som har identifisert de mest utsatte innsjøene.
Digital kartlegging
Fjellskred tar liv direkte fra tid til annen i Norge, men de største naturkatastrofene som hjemsøker landet vårt skyldes som regel flodbølger etter fjellskred mot innsjøer eller fjorder. Skredutløste flodbølger har således forårsaket 175 dødsfall i Norge de siste 100 årene. I 1905 omkom 61 mennesker i en flodbølge da Ramnefjellet raste ned i Loenvatnet, og i 1936 førte et nytt skred fra Ramnefjellet til at 74 mennesker omkom. I 1934 omkom 40 mennesker da deler av Langhammaren raste ned i Tafjord og utløste flodbølger som var opptil 64 meter høye.
I dag er det påvist flere områder med fare for flodbølger på grunn av fjellskred. Åkneset i Møre og Romsdal er ett av dem.
– Det har ikke vært mulig å lage en landsdekkende oversikt over faren for skredutløste flodbølger, mye fordi det har vært en uoverkommelig oppgave å undersøke forholdene omkring mer enn 200 000 innsjøer, forklarer flodbølgeeksperten Carl B. Harbitz ved NGI.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har en sentral rolle i den statlige beredskapen mot flom og vassdragsulykker, og nå også mot skred og skredfare, var ikke tilfreds med tingenes tilstand. De ville gjerne få bedre oversikt. Direktoratet har derfor støttet utviklingen av en metode basert på geografisk informasjonsteknologi (GIT). Metoden analyserer terrengprofiler rundt hver innsjø og bruker dem som grunnlag for å skille mellom skredutsatte og trygge innsjøer. Resultatet er en liste over de topografisk sett mest skredutsatte innsjøene, og arbeidet har ført til at det neppe blir behov for å undersøke mer enn 100 av dem nærmere.
Dermed er det blitt en overkommelig oppgave å undersøke den reelle faren for flodbølger på grunn av skred i hele Norge.
Enklere risikokartlegging
– Med støtte fra NVE har vi utviklet en analysemetode som foregår i flere trinn. Metoden bruker kartdata til å finne bratte områder der det kan være skredfare rundt hver enkelt innsjø. Deretter peker metoden ut hvor store fjellskredene i hvert område må være for både å nå frem til innsjøen, og for å skape en flodbølge, forteller forsker Bård Romstad ved CICERO Senter for klimaforskning.
– Til slutt, ved å summere sannsynlighetene for de skredvolumene som må til fra alle skredområdene rundt innsjøen, beregnes en relativ sannsynlighet for skred i hver innsjø. Metoden ekskluderer også alle innsjøer mindre enn 0,1 km2, for det er ikke mulig å skape ødeleggende flodbølger i de minste innsjøene, tilføyer Romstad.
Romstad stod for den tekniske utviklingen av metoden innenfor et doktorgradsprosjekt i GIT og terrenganalyse ved Universitetet i Oslo. Carl B. Harbitz var prosjektleder og koordinator mot NVE, og professor Bernd Etzelmüller ved UiOs Institutt for geofag var Romstads veileder.
Metoden er den første i sitt slag i verden, og den gjorde det mulig å sortere vekk store områder hvor det ikke finnes en teoretisk skredfare.
– Dette er så langt vi kan komme i kartleggingen av fjellskred og flodbølger uten å ”gå ut av kontoret”. Det er for øvrig ingenting i veien for å bruke metoden til å undersøke skredfaren langs fjorder, for matematikken er den samme enten fjellskredene faller ned i ferskvann eller saltvann. Men i denne omgangen har vi konsentrert oss om innsjøer, forklarer Harbitz, som er fagleder for flodbølger ved NGI.
En tredel av risikoen
Den topografiske analysen har fastslått at det store flertallet av norske innsjøer har så liten skredrisiko at den i praksis kan neglisjeres. Det viser seg at en tredel av det samlede skredpotensialet i hele Norge stammer fra de 100 mest utsatte innsjøene. Ytterligere en tredel av skredpotensialet kommer fra 600 innsjøer ”i midten” av klassifiseringen, mens den siste tredelen av skredpotensialet fordeler seg på hele 11 500 innsjøer – som i klartekst er svært lite utsatt for flodbølger etter fjellskred med fare for tap av menneskeliv.
– De innsjøene som ikke kommer med på lista, kan anses som trygge. De innsjøene som derimot er med på listen kan være skredfarlige, men de kan også være trygge. Listen viser oss hvilke innsjøer som bør undersøkes nærmere og hvordan vi skal prioritere disse undersøkelsene, forklarer Harbitz.
Harbitz presiserer at rangeringen viser en teoretisk skredfare, ikke en reell skredfare.
– Den reelle skredfaren kan bare fastslås på grunnlag av geologiske undersøkelser i terrenget. Det er neppe nødvendig å detaljundersøke så mye som 100 innsjøer. Det naturlige er isteden å begynne med de innsjøene som står på toppen av listen. Vi har ikke kvantifisert en grense for hvilke innsjøer som ikke trenger å undersøkes. Det blir en politisk avgjørelse, mener Harbitz.
[table id=16 /]
Én krone per innsjø
At metoden gjenspeiler virkeligheten, understøttes av at listen over de 100 mest utsatte innsjøene inneholder alle de innsjøene som var kjent som skredfarlige fra før. De fleste innsjøene på listen befinner seg på Vestlandet, men det finnes også en del fareområder i andre landsdeler.
– Dermed er det ikke sagt at resultatene er opplagte, for uten denne analysen kunne ingen vite at for eksempel Eikesdalsvatnet bør prioriteres høyere enn Årdalsvatnet. Dessuten var antallet innsjøer uhåndterlig stort, men nå har vi redusert problemet til noe som kan håndteres. Det hele ble tellbart og håndterlig for en utgift på 1 krone per innsjø, sier Bård Romstad – idet han henviser til at NVE bevilget kr 200.000 til prosjektet.
Aller øverst på listen troner, ikke helt overraskende, det naturskjønne Eikesdalsvatnet i Møre og Romsdal. Eikesdalsvatnet er omkranset av topper opp til 1800 moh, og de bratte fjellsidene ned mot innsjøen har gitt opphav til flere skred allerede.
Bandak i Telemark og Breimsvatnet i Sogn og Fjordane er nummer to og tre på listen – heller ikke det er en overraskelse for skredekspertene. Suldalsvatnet i Rogaland ligger på fjerdeplass, og Loenvatnet, som ble rammet av katastrofale fjellskred med flodbølger i 1905 og 1936, er på femteplassen.
Statsbudsjettet
Regjeringen vil styrke Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 30 millioner kroner i 2010 for at de kan hjelpe kommunene med skredforebygging og beredskap. Samlet til skredforebygging vil det brukes om lag 140 millioner kroner i 2010.
– Regjeringen ønsker å styrke budsjettet til NVE slik at d kan fortsette arbeidet med å kartlegge og sikre skredutsette område der det er fare for liv og store verdier, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
Regjeringa foreslår også å øke bevilgningene til NVE for kompetansebygging knyttet til forebygging av skredulykker.
Fra og med 1.1.2009 ble den statlige skredbistanden samlet hos NVE. Deres oppgave er blant annet å støtte kommunene med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvaking og varsling, sikring og beredskap.
Skredutsatte vannkraftmagasiner
Oversikten viser at 46 av de 100 mest utsatte innsjøene også er kraftreservoarer.
– Skred mot et kraftreservoar vurderes som en større trussel enn mot vanlige innsjøer, fordi potensialet for ødeleggelser er større. Skrekkscenariet er at demningen skades av flodbølgen, og da kan det i verste fall oppstå store ødeleggelser også nedover i vassdraget, forklarer Harbitz.
Det scenariet er lite sannsynlig, fordi dammenes sikkerhet skal være godt ivaretatt allerede i konstruksjonsfasen. I prinsippet skal skredfare og flodbølger pga. skred være vurdert som en potensiell ulykkeslast i forbindelse med dimensjoneringen av dammene, dvs at dammer som er kartlagt til å være utsatt for skredgenererte bølger skal tåle overtopping uten å bryte sammen. Den nye kartleggingen blir derfor et hjelpemiddel for eierne og NVE. De kan bruke listen til å fokusere på magasiner og dammer der det bør undersøkes om det virkelig er rasfarlige områder.
Listen inneholder 15 regulerte innsjøer der konsekvensanalyser har konkludert med at det finnes mer enn 20 hus i faresonen i tilfelle dambrudd. Faresonen for flodbølger kan imidlertid være større, fordi den også omfatter områder rundt innsjøen. Det finnes ikke tilsvarende data for uregulerte innsjøer. Dameieren har ansvaret for å kartlegge skredrisikoen ved kraftreservoarer, mens kommunene må bekoste en eventuell detaljkartlegging langs vanlige innsjøer.
800 hendelser på 500 år
Steinskred, fjellskred og steinsprang forekommer forholdsvis ofte i Norge. Historikeren Astor Furseth har registrert ca 800 slike hendelser de siste 500 årene, med til sammen omtrent 500 dødsfall. Det reelle antallet hendelser er antakelig mye høyere, fordi det i hovedsak er skred med tap av menneskeliv som blir rapportert.
De fleste livene går tapt i et fåtall større, katastrofale hendelser som inntreffer med en frekvens på 2-4 per århundre. I det 20. århundret opplevde vi tre slike hendelser: I Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord 1934, med til sammen 175 omkomne.
Skrevet av Bjarne Røsjø