Brønn 7324/7-2 ble påbegynt i midten av april. OMV borer en avgrensningsbrønn etter det svært interessante funnet som ble gjort på Wisting-strukturen i Hoop-området i fjor høst (GEO 06/2013; «Oljefunn som bestilt»). Brønnen 7324/8-1 fant mellom 60 og 160 millioner fat utvinnbar olje
Jonny Hesthammer, professor ved Universitetet i Bergen og adm. direktør i Atlantic Petroleum, hadde tidligere i år suksess med å forutsi resultatet av brønnen Byrkje (7218/8-1) på Veslemøyhøgda i Barentshavet (geo365.no/26.03.14; «Professor tror ikke på funn av betydning»). Prognosen hans var basert på mange års analyser av EM-data og manglende anomali over prospektet.
Det er ikke første gang Hesthammer bruker databasen han sitter på til å forutsi resultat av en leteboring. Under EM-konferansen i Oslo i mai 2013 (http://geologi.no/konferanser/csem-conference) hevdet han at Wisting ville bli det neste store funnet i Norge. I dag vet vi at han hadde rett.
Dypere prospekt – svakere anomali
Nå tar Hesthammer steget enda litt videre. Inspirert av tidligere suksesser, kommer han med en prognose for den første avgrensningsbrønnen (7324/7-2) på Wisting. Brønnen tester en separat struktur nordvest for hovedfunnet som ble gjort høsten 2013.
– Med en liten, men likevel robust EM-respons, forventer jeg et pent lite tilleggsfunn til hovedfunnet Wisting. EM-anomalien er imidlertid vesentlig mindre enn den som ble testet med den første brønnen (7324/8-1) i lisensen, og det skulle tyde på at et eventuelt funn ikke vil være så stort som hovedfunnet, sier Hesthammer til GEO.
– NAR er på rundt 15 prosent, så vi er i grenseland for hva som gir entydig indikasjon, og det er absolutt usikkerheter tilstede. Men det er grunt vann, og påvirkningen fra luftbølgen vil dempe responsen noe, samtidig som hovedresponsen ligger mellom to EM-linjer. I tillegg er det min forståelse at prospektet ligger litt dypere enn hovedfunnet, også dette vil gi litt svakere respons.
Hesthammer påpeker at den andre letebrønnen i lisensen, Wisting Alternative (7324/7-1), ble boret like utenfor den observerte anomalien, og den brønnen var som kjent tørr.
Hesthammer driver verken med spådommer eller gjetninger. Prognosene hans er vel fundamentert i grundige analyser som viser at EM-data, brukt med fornuft, kan redusere risikoen for å bore tørre brønner betydelig. Analysene og resultatene fra Barentshavet er spesielt interessante (GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen»).
Om Jonny Hesthammer har rett denne gangen også, får vi svar på i løpet av mai.
Kan være company-maker
Samtidig har han – og flere med ham – enda flere interessante resultater å se frem til.
– Den virkelig spennende EM-brønnen i år blir Ivory i lisens PL528 i Norskehavet. Her er det, i motsetning til mange av de store funnene i Barentshavet, ikke klare seismiske DHI’er som forklarer den kraftige EM-anomalien.
– Mangel på seismiske DHI’er er nok også årsaken til at Ivory-strukturen ikke har blitt testet for lenge siden. Aasta Hansteen (tidligere Luva) ligger bare noen få kilometer lengre sør og er kjent for sin karakteristiske flatspot forårsaket av en gass/vann-kontakt. Vi tror det finnes gode forklaringer på hvorfor det mangler klare seismiske DHI’ene, blant annet at strukturen kan være fylt med olje. Samtidig mangler vi en god alternativ forklaring til hydrokarboner for de observerte EM-anomaliene som vi ser på flere av strukturene i lisensen, sier Hesthammer.
Jonny Hesthammer forteller at Atlantic Petroleum har valgt å bli med i lisensen fordi et funn her har potensial til å være en «company-maker». Vi legger gjerne til at hvis det et blir gjort et stort funn på Ivory-strukturen, så vil det definitivt være et gjennombrudd for EM-teknologien.
Susanne Sperrevik i Atlantic Petroleum vil holde foredrag om prospektet på konferansen Recent Discoveries i Oslo den 14. og 15. mai. Hun vil i foredraget sette defineringen av Ivory-prospektet i sammenheng med funnet av Aasta Hansteen (GEO ExPro, Vol. 4, No. 4, 2007).
Her er programmet for konferansen.
Last ned programmet som pdf