Fotball, stein og rock’n roll

Oppveksten i Eide på Nordmøre la grunnlaget. Faren var steinhugger i en av de mange bedriftene i bygda som spesialiserte seg på tilvirking av all slags bergarter til gravsteiner, fasadesteiner og monumenter.

– Sommerjobbene ga et nært forhold til stein, forteller Per Avseth som i år har blitt tildelt Geofysikerprisen av Norsk Petroleumsforening.

Det plasserer ham i samme kategori som 19 andre geofysikere som har mottatt prisen siden den ble utdelt første gang i 1985. Årets vinner legger ikke skjul på at han er stolt og glad over å bli med i den celebre “klubben”. Den representerer ett av mange høydepunkter på en litt uvanlig karrierevei som spenner usedvanlig bredt gjennom geologi og geofysikk.

– Smigrende og ærefullt, kommenterer prisvinneren, og legger til at han blir ydmyk av å se listen over dem som har fått prisen tidligere.

Pengene bestemmer ikke

Et annet høydepunkt er boka som ble utgitt i 2005[1]. Professoren (Avseth er professor II ved NTNU) viser stolt frem sin “baby”. Som førsteforfatter la han i sin tid ned en betydelig mengde arbeid for å få den ferdig i rett tid.

Det tok på mer enn godt var, men i ettertid kan vi trygt slå fast at boka er en vinner. Den blir brukt ved mange universiteter (herunder Stanford, Houston, og selvsagt NTNU), selger godt (“bestselger” i følge forlaget), og ikke minst er den kinesiske oversettelsen blitt svært populær. Bare så synd at kopimaskinene deres er i flittig bruk. Royalties ser han derfor lite til fra den verdensdelen.

Penger har uansett ikke vært noen drivkraft for den ærgjerrige spesialisten. Han har ikke tallet på hvor mye han har lagt ned av egne midler for å realisere faglige ambisjoner. Her skal vi nøye oss med å nevne tre måneder på reisefot som “Honorary Lecturer – Europe” for SEG (2009)[2].

Oppdragsgiveren betalte for reise og opphold, men som konsulent i en bransje med fokus på inntjening, var det lite rom for lønnet permisjon.

Til gjengjeld fikk han som et ledd i turneen se Europa på kryss og tvers, det dreide seg om to-tre måneder “på kjøret”, fra Novosibirsk i øst til Edinburgh i vest, og fra Trondheim i nord til Tel Aviv i sør, rundt regnet 23 plasser totalt, noen steder med full oppdekning, herunder sightseeing og flotte middager, andre steder henvist av arrangøren til et isolert hotellrom.

De faglige ambisjonene har også senere medført mye reising. Opp til 200 reisedøgn per år har det vært snakk om. Og mange av dem har han finansiert selv. Med bakgrunn i en sterk faglig interesse.

At Avseth ble tildelt det ærefulle oppdraget “Honorary Lecturer” for tre år siden, og nå har fått Geofysikerprisen, viser med all tydelighet den sterke posisjonen han har opparbeidet seg.

Bandt sammen to miljøer

– Sammen med en god kollega ved Stanford University, Tapan Mukerji, fikk jeg ideen til boka da jeg jobbet med doktorgradsoppgaven der borte, forteller forfatteren om historien bak “livsverket”.

Oppgaven dreide seg om å bruke geofysiske data på geologiske problemstillinger. Den faglige bakgrunnen for en slik ambisiøs målsetting var, som vi skal høre om litt, allerede på plass, og i bred forstand dreide doktorgradsarbeidet seg om å være lenken mellom det han kaller to vidt forskjellige fag med to ganske forskjellige kulturer.

– Jeg fattet tidlig interesse for kvantitativ seismisk tolkning. Geologene driver langt på vei med kvalitativ tolkning ved å analysere stratigrafi og geometri, men jeg hadde et ønske om å analysere signalet og på den måten forstå bergartenes elastiske egenskaper.

Avseth demonstrerer sine pedagogiske evner. Vannflasken i mykplast imiterer den lite konsoliderte bergarten med åpne porerom, mens kaffekoppen i høyre hånd representerer den stive bergarten etter at sementeringen har begynt.

– Overgangen mellom disse to utgavene, av det som i utgangspunktet er samme bergart, skjer omtrent ved det dypet der fellene med olje og gass befinner seg. Derfor er det viktig å forstå hvordan de akustiske signalene reagerer på den løse og den harde bergarten.

– Vi kan for eksempel tenke oss at en flatflekk kommer godt fram i den myke bergarten, mens den ikke nødvendigvis vil dannes i den harde bergarten. Akkurat det er selvsagt viktig å forstå når geologene og geofysikerne leter etter slike direkte hydrokarbonindikatorer.

Det de færreste er klar over er at det krever svært lite sement for at en løs bergart skal bli en hard bergart. Det som altså betyr lite for geologene, kan bety mye for geofysikerne. Dette leder frem mot en av Avseths “læresetninger”: “Det som er uviktig i et fagfelt, kan være viktig i et annet”.

Vi beveger oss nå inn i fagfeltet som kalles bergartsfysikk, og ved Stanford var det en egen gruppe innen det som ble kalt “Rock Physics and Borehole Geophysics”.

– Ved Stanford kom jeg også inn i gruppen som jobbet med dypvannsavsetninger. Årsaken var at jeg brakte med meg data fra Nordsjøen til oppgaven.

Tittelen på doktorgradsoppgaven reflekterer kombinasjonen geologi og geofysikk i fullt monn: “Combining rock physics and sedimentology for seismic reservoir characterization of North Sea turbidite systems”.

Vi ville gjettet at det var miljøet på Stanford som la grunnlaget, men sannheten er vel heller at det var Stanford som tok fordel av hans interesse for både geologi og geofysikk. Derfor ble han også der en lenke mellom to fagdisipliner som var svært flinke, på hver sin kant.

Per Avseth er derfor, som vi forstår, en fullverdig representant for det motepregede, men likevel svært så viktige begrepet tverrfaglighet. Og det startet da han studerte. Et åpent sinn og et bredt interessefelt la grunnlaget.

Det beste fra to verdener

– Som barn ville jeg bli fotballspiller og steinhugger. Det første ble jeg på et vis siden jeg kan vise til 3. divisjonsfotball for NTHI, og nå er jeg vel egentlig det man kaller fotballidiot, men steinhugger ble jeg aldri. Likevel har jeg i høyeste grad havnet i steinfaget siden jeg valgte å studere geofag på NTH, smiler Avseth.

Like fullt har han vanskeligheter med å peke på én bestemt årsak til at han bestemte seg for å studere geofag.

– Steinhuggerbedriftene som var å finne på “hvert eneste hjørne” kan ha betydd noe, det samme kan alle steinprøvene som far tok med seg hjem, men ikke minst fikk jeg inspirasjon av geografilæreren på videregående. Entusiastisk og gestikulerende forklarte han meg hvordan de ruvende fjellene rundt oss hadde blitt dannet.

Vi kan derfor slå fast at det var geolog unge Avseth egentlig skulle bli, og berglinjen på NTH i Trondheim var et naturlig valg da tiden var moden for å forlate steinbygda Eide. Der ble studenten sterkt inspirert av en dyktig foreleser i sedimentologi og en spennende “hovedekskursjon” til Grand Canyon i 4. klasse.

Han valgte derfor å ta diplomoppgave hos Norsk Hydro i Oslo innen sekvensstratigrafi og seismisk tolkning. Valget var likevel ikke lett, for tidlig i studiet fenget også geofysikkfaget. En prosjektoppgave innen seismisk modellering og inversjon i 3. klasse hadde trigget interessen for ny, kvantitativ teknologi innenfor geofysikk, og det var derfor med litt blandede følelser valget falt på en mer konvensjonell geologisk diplomoppgave.

– Det betydde nok også litt at jeg da fikk anledning å dra til Oslo og oppleve en ny by og et helt nytt miljø.

Avseth skulle imidlertid få god anledning å fordype seg i geofysikk. Etter ferdig studium ved NTH reiste han til Stanford i San Francisco for å ta en mastergrad i nettopp geofysikk. Og det faglige grunnlaget ble lagt med et utall kurs hvor kjente navn innen geofysikken stod bak kateteret. At det gikk bra, bekreftes av at han ble tilbudt å ta en PhD. Og ettersom den solfylte vestkysten var “et bra sted å være”, kunne han ikke si nei til en slik sjanse. To år ble til drøyt seks år og kulminerte med et halvt års “postdoc” til slutt.

– Alle årene ved to universiteter viser at jeg likte både geologi og geofysikk, er Avseths egen noe beskjedne konklusjon.

I dag vet vi at det var fordypningen i både geologi og geofysikk som ble selve nøkkelen til suksess. Han har som få andre vært i stand til å kombinere det beste fra to verdener ved å binde sammen abstrakt geologisk forståelse med eksakt geofysisk viten.

Spring(!)brett til ny kunnskap

De første ti årene av karrieren, og vel så det, var altså innen akademia. Turen gikk deretter til Norsk Hydro hvor han tilbragte fem år på forskningssenteret i Bergen. Så overtok rastløsheten og nysgjerrigheten, og en trygg tilværelse med fast lønn ble avløst av en tøffere hverdag som gründer og konsulent. Først i sitt eget selskap, deretter i spann med andre i Odin Petroleum i Bergen.

– Det har vært et lærerikt kapittel i livet, men som konsulent blir fokus på fag og forskning dessverre underordnet i jakten på oppdrag og kortsiktig profitt.

Snart er det kapitlet også ferdigskrevet. Nå vil han tilbake til der de viktige avgjørelsene tas. Derfor er neste arbeidsgiver Spring Energy.

– Som konsulent opplever jeg at prospektene allerede er definert. Du er ikke i førersetet. Du har ikke tilstrekkelig innvirkning på prosessen.

– Nå har jeg et ønske om å jobbe i team, løfte blikket, se perspektivene og være der beslutningene tas.

Avseth gleder seg til å jobbe tett mot andre fagdisipliner som for eksempel petrofysikk og bassengmodellering. Nå kommer han inn i en gruppe hvor tverrfaglighet er en del av filosofien i utforskningsavdelingen.

Men fagmannen er fortsatt ambisiøs.

– For meg betyr bytte av arbeidsgiver også en utvikling og fullbyrding av egen kompetanse, røper han.

Akkurat den ambisjonen kunne jo ha passet med å gå tilbake til akademia. Det er dessuten bare godord å høre om ham som foreleser. “Aktiv, hjelpsom og trivelig,” blir det sagt. Det er nok derfor mange som ønsker å ha ham inn i staben for både forskningen og undervisningen sin del.

Så er da heller ikke tanken fremmed for ham. På et “visst tidspunkt” kan det være aktuelt, forteller han.

– Petroleumsgeofysikk er imidlertid et industrifag, og det skjer mye, derfor ser jeg nytteverdien av å være i et oljeselskap hvor vi er tettere på dataene.

– Det er under tolkning av data at problemstillingene dukker opp, poengterer han.

“On the rocks”

Per Avseth er dedikert. Livet dreier seg langt på vei om geologi og geofysikk. Om å forstå geologiske problemstillinger med utgangspunkt i geofysiske parametere.

At han har fått Geofysikerprisen forteller at han har gjort et dypt inntrykk på sine kolleger i geofysikkmiljøet. Han har vist hvor verdifullt en kvantitativ tilnærming kan være, og det er hans geologiske forståelse som har lagt grunnlaget.

Dette hører med til hans sterke sider.

Heldigvis har han sine “svake sider” også. Vi har nevnt fotballidioten. Han som tilbringer “timer foran fjernsynsskjermen” og reiser til kamper i England for å se barndommens favorittlag Liverpool.

Den store helten er likevel Bruce Springsteen. (Nei da, det er ikke derfor han nå begynner i Spring). Gitaren har de felles. Og den musikkinteresserte mannen reiser gjerne i musikerens fotspor og kjøper dyre billetter for å komme lengst frem på konsertene. En vakker kveld ble den litt uvanlig interesserte publikummeren “oppdaget”. Da var ikke veien til Springsteens garderobe lang, og sammen med noen andre fra “blodfansen” ble det en og en halv time med konversasjon og jamming.

– Jeg har drukket whisky med Bruce Springsteen backstage, sier Per Avseth stolt.

– On the rocks, selvsagt.