På Arendalsuka inviterte Energihovedstaden og Næringsforeningen i Stavanger-regionen til debatten Har vi funnet nok, eller leter vi ikke nok etter olje og gass?
Sokkeldirektoratets (Sodir) direktør Torgeir Stordal innledet med å understreke letingens betydning:
– Mer enn 50 år med leting på norsk sokkel har resultert i produksjon av 55 milliarder fat oljeekvivalenter (oe.), og over en periode på ca. 30 år har vi produsert rundt 4 millioner fat oe. per dag. Det er letingen som er grunnlaget for disse ressursene.
Han advarte om at produksjonsplatået snart er over, og at et betydelig fall i produksjonen er ventet.
geo365.no: Det ubønnhørlige vendepunktet
Tidskritisk og krevende
Produksjonsfallet er uunngåelig, for den årlige ressurstilveksten på norsk sokkel har ikke vært tilstrekkelig til å erstatte fatene som pumpes opp på mange år (sist var i 2010 med Johan Sverdrup og Ormen Lange i 1997).
Men (suksessfull) leting kan altså bidra til å bremse fallet. Sodirs optimistiske anslag for fremtidig produksjon krever store funn på kort sikt.
Stordal pekte på at mange store vertsfelt, som står for en betydelig del av produksjonen, vil stenge ned innen 2040. Det er tidskritisk at det påvises nye ressurser rundt disse mens de er operasjonelle, for de færreste små funn vi gjør i dag er lønnsomme å bygge ut som enkeltstående felt.
Små akkumulasjoner og utfordrende reservoarer stiller stadig større krav til teknologi, og Stordal understreket viktigheten av å holde frem teknologiutviklingen. Ikke minst er leteindustrien avhengig av kloke hoder, og han påpekte at det er avgjørende at industrien tar vare på kompetansen i en tid der mange nærmer seg pensjonsalder.
Leting og teknologi er nøkkelen
Representanter fra industrien var enige om at leting er avgjørende for å opprettholde produksjonen.
– Norge er en pålitelig leverandør av energi til Europa. Vi har en ambisjon om å holde dagens produksjon stabil til 2035, og da er leting viktig, sa Jez Averty, SVP Subsurface NCS i Equinor.
Han mente at konkurransekraften på norsk sokkel er under press, og lønnsomme funn avhenger av anvendelse av nye data, ny teknologi og investeringsvilje.
Torger Rød, driftsdirektør i Vår Energi, fortalte at norsk sokkels tredje største selskap trapper opp leteaktiviteten betydelig, fra 7 letebrønner i 2023 til potensielt 20 i 2025, med mål om 60 letebrønner over en fireårsperiode.
Han understreket at videre leting og utvikling på norsk sokkel er betinget av stabile rammevilkår for næringen.
Øystein Rossebø, direktør forretningsutvikling og prosjekter i Gassco, pekte på gassinfrastrukturens betydning og behovet for fortsatt leting for å utnytte eksisterende rørledninger effektivt.
– Norge står for 30 prosent av Europas gassimport. Når utnyttelsen av infrastrukturen går ned, øker enhetskostnadene, og verdiskapingen blir mindre.
Rossebø viste også til verdien av leting i Barentshavet, der nye funn kan styrke økonomien i infrastrukturprosjekter som rørledninger.
Dagens gasseksportkapasitet fra Barentshavet er nemlig begrenset til LNG-anlegget på Melkøya, og en Gassco-rapport fra 2023 konkluderte med at etablering av en rørledning fremstår som mest lønnsomt for samfunnet og den beste områdeløsningen.
Det er imidlertid ennå ikke påvist nok gass i regionen til at en slik utbygging er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og tre selskaper har tatt på seg «ansvaret» for å øke leteaktivitetene i nord.
Anders Hannevik, direktør forretningsutvikling i Aker Solutions, understreket behovet for kontinuitet i aktiviteten på sokkelen for å bevare kompetanse i leverandørindustrien.
– Vi er på et rekordhøyt nivå nå, men uten nye prosjekter går det bratt nedover fra 2026. Vi må omstille oss til mindre felt og subsea-løsninger, samtidig som vi jobber internasjonalt.
Risikovilje avgjørende
Torgeir Stordal utfordret industrien til å ta større sjanser i umodne områder for å realisere sokkelens potensial.
Ida Ianssen Lundh, SVP Subsurface i OKEA, trakk frem prospektet Arkenstone i Norskehavet (Equinor, OKEA og Aker BP) som et eksempel på en high-impact letebrønn. Boringen ble midlertidig suspendert i desember 2024 etter at det ble påtruffet grunn gass.
Aker BP har tidligere kommunisert 30 – 250 millioner fat oe. i pre-drill estimater, og et eventuelt funn kan bli en play opener og et nytt produksjonssenter i området.
Hun understreket også bransjens ansvar for å utvikle funn som allerede er gjort og som det av ulike grunner ikke foreligger utbyggingsplaner for.
– Det er mange av dem og totalt mer enn én millliard fat oe. Her trengs ny teknologi og risikovilje.
Averty var klar på at nærfeltleting alene ikke er tilstrekkelig for at Equinor skal nå sine produksjonsmål.
– Vi må lete med nye ideer i mindre utforskede områder, der de større volumene ligger, selv om det innebærer høyere risiko.
– Stadig færre aktører har vilje til å ta denne risikoen, sa han, og understreket at selskapet fortsatt er avhengig av partnere når de jakter slike prospekter.
Rød bekreftet at selskapet satser på høyrisikobrønner, ca. 15 prosent av alle letebrønner, for å muliggjøre nye, større funn.
Unngå kontroverser
Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) og stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP) diskuterte avslutningsvis behovet for stabile rammevillkår for å støtte fremtidig leteaktivitet på sokkelen.
Begge var enig i at uforutsigbare endringer, som Snøhvit Future-kontroversen, der Stortinget behandlet et forslag om en reversering av vedtaket om elektrifisering av Melkøya, må unngås for å sikre tillit i næringen.
Halleland etterlyste større risikovilje fra selskapene og håpet at den kommende 26. konsesjonsrunden vil gi næringen muligheten. Han så ikke for seg en ny skattepakke for industrien, men var åpen for dialog rundt tiltak som kan gjøres for å øke risikoviljen.