– Resultatet av våre undersøkelser mer enn antyder at det er et aktivt petroleumssystem langs Jan Mayenryggen, forteller Sverre Planke, daglig leder i Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR).
Det er jo nesten for godt til å være sant, men den erfarne geologen er egentlig ikke så overrasket.
– Ved å flytte kontinentene tilbake dit de var før Norskehavet begynte å sprekke opp i paleocen – for drøyt 55 millioner år siden – ser vi at prøvetakingsområdet ligger i den nordlige forlengelsen av Vikinggrabenen i Nordsjøen, forklarer Planke.
All oljen og gassen som er funnet i Vikinggrabenen er som kjent dannet i den svært gode kildebergarten som ble avsatt i sen jura. Nå er det mye som tyder på at den også finnes langs Jan Mayenryggen.
Bakgrunnen for Plankes utsagn er detaljerte geokjemiske analyser som er gjort på bunnprøver og kjerneprøver samlet inn under et tokt i fjor høst. Toktet ble gjort på islandsk side av Jan Mayenryggen og var helt uavhengig av ODs undersøkelser.
Kilde: TGS/VBPR
Prøver nok for “en brønn”
– Hovedtanken med toktet var å øke den geologiske forståelsen av Jan Mayenryggen samt få en bedre ide om prospektiviteten i området, sier Sverre Planke.
VBPR har bred kunnskap om Arktis på begge sider av Norskehavet. På norsk side har den lille og energiske staben gjennomført studier av sokkelen utenfor Midt-Norge så vel som i Barentshavet, og utenfor Øst-Grønland tok VBPR skrape- og kjerneprøver sist sommer. Selskapet har også utarbeidet et geofysisk atlas for Øst-Grønland i samarbeid med TGS. Det var derfor naturlig å ta skrittet ut til midten av Norskehavet der det ligger en liten rest av Øst-Grønland som Island har råderetten over.
Ideen bak fjorårets tokt var å prøveta tertiære og mesozoiske bergarter for å gjøre sedimentologiske og geokjemiske analyser. Nysgjerrigheten drev dem også til å undersøke om det lekker hydrokarboner fra undergrunnen. Samtidig var det viktig å knytte analysene opp mot seismiske data i området for å kunne få et bedre grep om reflektorenes alder.
– Det ble samlet inn prøver fra tolv “stasjoner”. Ti var kjerneprøver og to var skrapeprøver. Til sammen ble det samlet inn 200 kg stein. I tillegg ble det tatt prøver der det er mistanke om at det lekker hydrokarboner fra undergrunnen og opp i havvannet.
Alle kjernene ble logget visuelt, og det er gjort biostratigrafiske, geokjemiske, geofysiske så vel som petrofysiske undersøkelser. Petrografiske studier er også gjort.
– Prøvene ble samlet langs hele “klippen” slik at de til sammen utgjør en “pseudobrønn” som er “1000 meter dyp”. På den måten kan resultatene knyttes opp mot seismiske data, forteller Planke.
Alderen varierer fra midtre eocene til perm/trias.
– Vi har fått en mengde ny kunnskap om lithologi, stratigrafi og avsetningsmiljø, konkluderer Sverre Planke.
Kilde: Doré et al
Kilde: Sagex 2008
Stimulerer interessen
Undersøkelsene sist sommer må sies å være svært oppmuntrende med tanke på å finne olje og gass på Jan Mayenryggen. Men også for de ytre delene av Møre- og Vøringbassenget samt soklene utenfor både Færøyene og Shetland er resultatene positive.
Sammen med Oljedirektoratets undersøkelser på norsk side av Jan Mayenryggen har TGS og VBPR stimulert interessen for denne ganske spesielle geologiske provinsen langt vest for det norske fastlandet.
