Krittreservoarene i Sentralgrabenen har én felles egenskap med basementreservoarene rundt Utsirahøyden: De er begge avhengige av naturens egne sprekkesystemer for at oljen skal kunne produseres i kommersielle rater.
Men fordi det aldri har blitt produsert olje på norsk sokkel fra basement før, er utfordringen å finne ut hvordan oljen strømmer i et oppsprukket reservoar av granitter og gneiser.
Nå har Lundin Norway tatt i bruk en helt ny metode for å lære mer om undergrunnen på Rolvsnes-funnet, skriver selskapet på sine nettsider («Tidevannet skal lære Lundin om ny reservoartype»)
– Den såkalte Rolvsnes-granitten på Bømlo har en veldig god analog til sprekkesystemet på Utsirahøyden. Vi har omtrent samme sprekketetthet og samme type bergart som vi finner olje i på Rolvsnes-funnet, sier Jan Erik Lie, sjefsgeofysiker i Lundin Norway.
Planen er å bore mange brønner på land som krysser disse sprekkene. Brønnene skal bores helt ned til grunnvannsnivået hvor tidevannet strømmer frem og tilbake, og i brønnene skal det monteres sensorer for å måle hvor mye tidevannet blir forsinket i sprekkene.
– Det er nesten ingen der ute som har en kalibrert modell som faktisk har målt hvordan væske strømmer i oppsprukken granitt. Basert på disse brønnene kan vi regne oss tilbake til hvordan væskestrømmen faktisk har vært i bergarten, sier Jan Erik Lie.
For å kartlegge sprekkesystemene i 3 dimensjoner har Lundin fått hjelp av to studenter til å fly drone. Når denne er klar, vil det også være mulig å bestemme hvor brønnene skal bores.
Lundin Norway går så visst sine egne veier.
Kilde: lundin-norway.no