Tre faktorer bak kvikkleireskredetSkredet omfattet om lag 900 000 m3 masser. Foto: Anders Bjordal / NVE

Tre faktorer bak kvikkleireskredet

Lav skråningsstabilitet, fyllingsarbeider i 2015 og stor snøsmelting sommeren 2020 var de viktigste faktorene bak kvikkleireskredet i Alta juni 2020.

VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP - DEL DENNE ARTIKKELEN!

Lav skråningsstabilitet, fyllingsarbeider i 2015 og stor snøsmelting sommeren 2020 var de viktigste faktorene bak kvikkleireskredet i Alta juni 2020.

3. juni 2020 gikk et større kvikkleireskred ved Kråknes i Talvik i Alta kommune. Åtte bygninger ble tatt av skredet, men til alt hell gikk ingen liv tapt.

Multiconsult har på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjort undersøkelser for å fastslå hva som utløste skredet. Nå er rapporten publisert.

Det er i hovedsak tre faktorer som bidro til hendelsen. I utgangspunktet var skråningsstabiliteten lav. Dette ble forverret av fyllingsarbeider som reduserte stabiliteten. Den utløsende faktoren var stor snøsmelting.

Vannførende lag og lav stabilitet

Da Kråkneset ble isfritt for ca. 13 000 år siden, stod havet ca. 70 meter høyere enn det gjør i dag. Løsmassene i grunnen i det rammede området består av strand- og grunnmarine avsetninger.

Fra Kråkvikveien og ned mot havet er det også begravede finkornede hav- og fjordavsetninger. Geotekniske undersøkelser utført kort tid etter skredet har påvist at deler av de finkornede avsetningene er kvikkleire.

Hydrogeologiske og strukturgeologiske undersøkelser har videre vist at forholdene lå til rette for at vann i grunnen kunne dreneres gjennom de marine løsmassene og ut i fjorden.

Hydrometeorologiske målinger har dessuten bekreftet at snømengdene i området i juni 2020 var høyere enn normalen (men ikke ekstremt høyt). Det finnes ikke konkrete data rundt hvor stor snøsmeltingen var og hvor mye vann som var i grunnen i forkant av skredet, men beskrivelser fra beboere indikerer at det var mye vann i området i slutten av mai og begynnelsen av juni.

Alt i alt beskrives grunnforholdene å ha lav stabilitet i naturlig tilstand og som var følsom for økning i poretrykk som følge av lagdelte avsetninger. De lokale topografiske og kvartærgeologiske forholdene la til rette for stor infiltrering av vann i grunnen.

De individuelle utglidningene i forbindelse med skredet er markert i kronologisk rekkefølge. Den observerte sprekken fra 2. juni er også markert i rød stiplet linje. Kartografi: Multiconsult rapport

Flere forvarsler

Multiconsult skriver at både hyttebeboere og fastboende i området hadde merket seg flere hendelser i forkant av skredet.

Undersøkelser har vist at skredet startet med utviklingen av denne 30-40 meter lange sprekken dagen i forveien av det store bruddet. Foto: Jan Egil Bakkeby / Multiconsult rapport

Den første registrerte hendelsen fant sted et halvt år i forveien før julen 2019. På en nærliggende parkeringsplass oppstod det en nivåforskjell i grunnen som var antatt omtrent 20 cm.

30. mai melder en hyttebeboer om en mindre utglidning nær Kråknesveien. Det er også mye snøsmelting og mye overvann som renner i grøfter og stikkrenner.

2. juni melder en beboer om observasjoner av svært mye vann som flommer i grøfter og vasker ut jord.

Samme dag melder en hyttebeboer om en 30-40 meter lang sprekk som kutter adkomstveien ned til hytta.

3. juni observeres første store utglidning. Om lag en time senere utvikler skredet seg videre og tar med det siste huset ned i skredgropa.

Videre utvikling av skredgropa fortsetter 4. – 6. juni.

Multiconsult konkluderer med at observasjonene om overvann, erosjon ned i grøfter og stikkrenner, samt utglidningen 30. mai i forkant av skredet ikke direkte kan knyttes til utløsningen. Snøsmeltingen er likevel en bidragsfaktor ved at smeltevannet svekket stabiliteten. Sprekkedannelsen 2. juni er relatert til skredet.

Grunnarbeid påvirket negativt

I rapporten trekker Multiconsult frem fire menneskelige inngrep i området som kan ha påvirket stabiliteten i grunnen. Av disse fire er det konkludert at grunnarbeider utført i 2015 i Kråknesveien 450 har påvirket stabiliteten negativt.

Arbeidet involverte innfylling av ca. 80 lastebillass (1 000-1 200 m3 stein) for å heve byggegrunnen i forbindelse med hyttebygging. Det ble også gravd et trau hvorfra de utgravde massene ble deponert mot sjøen.

Det var lav initial stabilitet i hele Kråknesområdet. Fyllinga i Kråknesveien 450 reduserer stabiliteten med omtrent 7 %.

Lasten fra de deponerte massene reduserte stabiliteten, noe som har blitt bekreftet gjennom stabilitetsberegninger. Dette førte hele situasjonen nærmere en bruddsituasjon. Bruddsituasjonen oppstod fem år senere som følge av svært mye vann i grunnen.

80 lastebillass: Grunnarbeidene i forbindelse med bygging av ny hytte i 2015 var en medvirkende årsak til skredet. Foto: Vidar Heitmann / Multiconsult rapport

Med disse fakta på plass, skisserer Multiconsult hendelsesforløpet slik:

Snøsmeltingen ga mye vann i grunnen og et poretrykk som ikke var sett siden 2015. På ettermiddagen dagen før skredet, 2. juni, ble det observert en sprekk som krysset en adkomstvei. Det er tenkt at denne sprekken var starten på skredhendelsen. Dette støttes av at det var lavvann på dette tidspunktet, noe som innebærer mindre «trykkstøtte» fra havvannet. På grunn av kvikkleire i grunnen, spredte bruddet seg progressivt gjennom natten.

Ifølge faggruppen bak rapporten har skredet fellestrekk med andre skredhendelser i regionen som Sokkelvik 1959, Store Lerresfjord 1975 og Sørkjosen 2015.

I alle tilfeller var det involvert kvikkleire med sandlag i strandsonen, utfyllingsarbeider som destabiliserende inngrep og nedbør/snøsmelting som utløsende årsak.

Lessons learned

Multiconsult understreker at dette området ikke var kartlagt med hensyn på kvikkleire, kun enkelte nærliggende områder.

En økt bevissthet knyttet til hva faresonekart viser, og ikke viser, vil være et sentralt læringspunkt fra skredhendelsen. (…) Skredhendelsen på Kråknes aktualiserer en problemstilling som oppstår når man kartlegger, og avmerker faresoner på kart. Det er mange områder, ofte små, som ikke blir kartlagt, men det betyr ikke at de er friskmeldt.

Faggruppen påpeker at de hydrogeologiske forholdene på Kråknes er sentrale som underliggende faktorer for skredet, og at dagens praksis til dels fremstår som fokusert ensidig på udrenerte beregninger. Det er et viktig moment å sette søkelys på å kartlegge, forstå og ta hensyn til vannførende lag i grunnen, og dette inkluderer økt bruk av poretrykksmålinger.

I motsetning til skred i ravinert terreng, er ikke erosjon i vassdrag nødvendigvis fremtredende som utløsende årsak i strandsoneskred. For Kråknesskredet ble det observert en betydelig sprekk, med bevegelse både vertikalt og horisontalt over 10 cm, før skredhendelsen. Ved bekymringsmeldinger knyttet til naturfare til NVE og andre, bør det legges vekt på å undersøke observasjoner om tilsvarende sprekker når det gjelder stabilitet i strandsonen. Det samme gjelder i situasjoner hvor evakuering av et område vurderes.

Når det gjelder grunnarbeidet som ble utført i 2015, og som hadde en negativ påvirkning på stabiliteten, skriver Multiconsult at faggruppen bak rapporten ikke har vurdert den spesifikke byggesaken. De anbefaler imidlertid at saken gjennomgås med tanke på å identifisere eventuelle læringspunkter.

Ifølge nrk.no hadde ikke hytteeierne søkt om å få tilføre steinmassene. Trond Inge Heitmann, leder for oppmåling og byggesak i Alta kommune, sier til nrk.no at tiltaket i utgangspunktet ikke ville blitt godkjent om de søkte.

Rapporten finner du her

Faggruppen har vært ledet av Anders Samstad Gylland i Multiconsult og har bestått av fagpersoner fra Multiconsult, Norges Geotekniske Institutt (NGI), NTNU, Statens vegvesen og NVE.

X