Mange velger å studere geologi i et håp om å tilbringe en del av arbeidstiden ute i naturen. Det er drømmen om et fritt liv som lokker. Langt borte fra byens kjas og mas, og fjernt fra kontorets trivielle rutiner.
Noen gjør noe med drømmen. De mener at det ikke er nok bare å snakke om den.
Det gjaldt så visst også Caroline Sassier og Olivier Galland, to unge, franske geologer som mente det var spennende å prøve noen år i Norge. Den kompetansen de satt inn med var ettertraktet hos forskningssenteret Physics of Geological Processes i Oslo (GEO 07, 2008). Så i førte omgang brakte eventyrlysten dem nordover. Til et fremmed land, et fremmed språk og en fremmed kultur. Det er mer enn nok for de fleste. For Caroline og Olivier ble det begynnelsen til det STORE eventyret. Etter lang tids grubling og planlegging dro de sørover.
Engasjerte elever
I begynnelsen var det Caroline som var drivkraften. For den spede kvinnen var drømmen en lang – veldig lang – sykkeltur. Fordi hun liker å sykle, og Ikke fordi hun er spesielt sporty, i følge henne selv. Olivier strittet i mot. Et helt år borte fra faget og forskningen kunne ikke forsvares. Den vitenskapelige karrieren var viktig. For ham var det ikke nok bare å dra på tur. En ny dimensjon måtte til for å få ham interessert.
Løsningen ble en sykkeltur i kombinasjon med et populærvitenskapelig formidlingsprogram til mer enn 600 skoleelever i Normandie og Rhône-Alpes i Frankrike, samt den franske skolen i Oslo.
Prosjektet ble døpt “Andean Geotrail – A Scientific Adventure”. Selve eventyret – to geologer syklende gjennom Andesfjellene – var et viktig aspekt ved formidlingen. Det skulle tiltrekke interesse i en verden hvor skoleelevene teppebombes av fargerike inntrykk gjennom forskjellige media. Ved å fange dem her, var det kanskje også mulig å få dem til å fatte interesse for turens geologiske kvaliteter – det populærfaglige aspektet.
Programmet omfattet derfor besøk til spesielle og nøye utvalgte geologiske objekter og lokaliteter, intervju med geologer i forskjellige jobber, samtaler med lokalbefolkningen der geologisk kunnskap spiller en rolle, for deretter å formidle inntrykk og kunnskap til skoleelevene.
– Til sammen hadde vi avtale med 17 skoler, 16 i Frankrike og 1 (den franske) i Oslo. Både i forkant og etterkant besøkte vi dem, og underveis kunne de følge oss gjennom nettsiden (www.georouteandine.fr/English) og bloggen (http://georouteandine.blogspot.com), forteller Caroline og Olivier.
– Å besøke skoleelevene var viktig for å skape interesse, og i ettertid vet vi at de har fulgt oss tett. Lærerne har fortalt at å følge med på bloggen var dagens høydepunkt de gangene vi kom med nyheter. Og da de leste om hva som hendte da syklene våre ble stjålet, ja da kunne man høre en fjær falle. Akkurat så konsentrert var de.
Frykten de to hadde på forhånd for at elevene ikke skulle fatte interesse var derfor ubegrunnet.
– Vi tror nå at vi nådde frem med budskapet, er den enstemmige konklusjonen.
Kartografi: Andean Geotrail
Det virkelige Peru
For selvbevisste nordmenn som er vant til å ferdes i fjellet, vandre trygt på oppmerkede stier, bli servert ferdiglaget mat på turistforeningenes lune hytter, og sove trygt mellom fire tømmervegger, er det et langt sprang å sykle på bortgjemte tråkk og trafikkerte veier, lage maten på primus, sove i telt, og ikke ha noen klar formening om hva dagen bringer. Det krever litt ekstra mot å ta fatt på et eventyr som dette.
Men det gikk bra.
– Prosjektet var en stor suksess. Vi likte nomadelivet og å treffe nye folk hele tiden, forteller Caroline på sitt sjarmerende engelsk med tydelig fransk aksent.
– Etter hvert som turen gikk kom vi også mye nærmere hverandres ideer om hva turen egentlig skulle dreie seg om. Prosjektet ble mer meningsfylt. Olivier ble mer engasjert i selve ”eventyret”, og jeg ble mer interessert i formidlingen. Vi ble presset til å besøke steder som vi ellers ikke hadde kommet til, og vi ble inspirert til å ta kontakt med folk som vi eller ville ha oversett. For vi visste at det satt mange unge og ventet på nyheter fra oss. Elevene ga derfor mye tilbake.
Det er likevel naturlig å spørre om de ikke til stadighet var nervøs for alt som kunne gå galt. For ikke å si redd, på et ganske fremmed kontinent. Riktignok behersker de språket (spansk), men på en så lang reise blir det mange kulturer å stifte bekjentskap med.
– Nei, vi var egentlig aldri redde, svarer Olivier, som med sine 190 cm på strømpelesten selv kan virke skremmende på små søramerikanere. – Det var likevel et par episoder da hjertet slo litt raskere, men vi følte aldri at vi var i fare.
– Det kjedeligste vi opplevde var at syklene ble stjålet. Vi hadde slått leir utenfor en landsby, og fordi vi hadde en litt uggen følelse etter å ha syklet gjennom den, tok vi med oss all bagasjen inn i teltet. Om morgenen var syklene borte. At de var låst, hjalp selvsagt ikke. Det var jo bare å bære de med seg. Dessverre var vi så slitne om kvelden at vi valgte å overse advarsler fra lokalbefolkningen og et sjenerøst tilbud om å låse syklene inne.
Nå var gode råd dyre, bokstavelig talt. Det meste av turen var unnagjort, men det gjensto fremdeles mange og lange mil. Løsningen ble ryggsekker og apostlenes hester.
– Så viste deg seg at dette skulle bli en positiv erfaring for oss. I denne delen av Sør-Amerika, det lutfattige Peru, ble vi som hvite mennesker med blanke sykler sett på som rike. Det skapte avstand og gjorde det vanskelig å komme i kontakt med folk. Men da vi begynte å gå, endret dette seg radikalt. Nå ble vi i stand til å oppdage det virkelige Peru og bli kjent med den peruvianske kultur. At vi flere anledninger ble tilbudt mat illustrerer poenget godt, påpeker de to nærmest i kor.
– At vi ikke tok bussen, forundret mange, og bidro også til nærhet. Vi var nå litt mer som dem.
Ressurser, geofarer og landskap
Andean Geotrail ble et eventyr for de to. Ingen tvil om det. Formidlingsprosjektet må imidlertid ikke glemmes.
– Geologi er et fag i fransk skole, men mange har et negativt forhold til det fordi undervisningen er svært teoretisk. Blant folk fleste er den gjengse oppfatningen at ”geology is something about rocks”. Vi hadde lyst til å endre på dette og få noen elever til å mene at geologi er en fascinerende vitenskap, fordi geologiske ressurser er uvurderlige i hverdagen, at geologisk kunnskap er viktig for å vurdere geofarer, og at den geologiske historien kan forklare spektakulære landskap, forteller Caroline.
Turen ble dermed lagt opp med besøk til 23 lokaliteter innenfor temaene geologiske ressurser (11), geofarer (3) og landskap (13). I tillegg ble 9 geologer portrettert.
Sør-Amerika er fult av muligheter for denne type geoturisme. Menigmann kjenner godt til Andesfjellene med sine snøkledde topper, spisse tinder og imponerende isbreer, men her er det mye mer, så som knusktørre ørkener, frodige regnskoger og paddeflate saltsjøer. At vulkanutbrudd, jordskjelv og skred, som vi med et fellesnavn kaller geofarer, med jevne mellomrom skaper naturkatastrofer, er de fleste også fortrolig med. Mindre kjent er det at Andesfjellene er rikt på geologiske ressurser. Her finner vi noen av verdens største metallgruver med uttak av både sølv, kobber og sink, foruten en rekke andre metaller og mineraler. Kullgruver finnes også, og vi må absolutt ikke glemme de rike oljefeltene som ligger både inne i Andesfjellene og på slettelandet i øst i Argentina.
– Andesfjellene er en oase for formidling av geologi, mener Olivier, som allerede før turen, eller skal vi heller kalle den ekspedisjonen, hadde god kjennskap til området gjennom flere sesonger med feltarbeid i forbindelse med forskningsarbeidet.
Mellom
Ekspedisjonen er over. Etterarbeidet er godt i gang. De involverte skolene er besøkt, det er gjort en undersøkelse på den pedagogiske verdien av prosjektet, de to har opptrådt i media, samt deltatt på flere konferanser for å fortelle om både eventyret og formidlingen. Nye planer foreligger også. Først og fremst en bok som forteller både om reisen og flere av de geologiske lokalitetene. Kanskje blir det også en fotoutstilling med de beste geologiske bildene?
Uansett. Konklusjonen er allerede klar.
– Å benytte eventyret som en innfallsport til formidling var vellykket, fremholder Olivier. – Dessuten var det usedvanlig moro både å planlegge og gjennomføre Andean Geotrail, supplerer Caroline.
– Vanskeligheten er å komme tilbake til et helt vanlig liv, sier de samstemmig, og går allerede med planer om en ny tur..