Denne uken fikk Skanska hull i den nye Skarvbergtunnelen på E69 i Finnmark. Tunnelen skal lose trafikken forbi et svært rasutsatt område og sikre stabil helårs veiforbindelse til Honningsvåg og turistmagneten, Nordkapp. Men anlegget er sterkt forsinket og har vært forfulgt av uhell. Noen knytter problemene til en hellig samisk sten og til knust kjærlighet.
Det var jubel og feststemning for alle som har jobbet med å bygge den nye Skarvbergtunnelen på E69 langs Porsangerfjorden i retning Honningsvåg og Nordkapp. Hos entreprenøren Skanska er de ekstra lykkelige, de har stanget seg igjennom et motvillig fjell som også er hellig for mange.
Sikker helårsvei for alle
For de som bor ved og bruker denne veien daglig er dette en viktig milepel, sa statsråd, Knut Arild Hareide i sin videohilsen til tunneldriverne, lokalbefolkningen og andre veifarende.
– Nå er det verste gjort. Det betyr at vi er ett skritt nærmere ny og trafikksikker vei. Det er svært gledelig for alle som bruker E69.
Dagens Skarvbergtunnelen ligger mellom Olderfjord og Honningsvåg. Den tilfredsstiller ikke myndighetskrav og er ulykkesbelastet. I tillegg er deler av veien før og etter tunnelen svært skredutsatt. Totalt bygges det nå ca. 6,8 kilometer ny E69 der den nye tunellen utgjør nesten 3,5 kilometer. Ny tunnel bygges med fysisk skille mellom bilister og myke trafikanter, for å sikre at alle kan ferdes trygt i tunnelen.
Se kart og informasjon om tunnelprosjektet
Samisk helligdom
Da anleggsarbeidet startet i 2019 måtte en diger stein inne i Skarvbergvika knuses og fjernes fordi den lå midt i traseen til den nye veien. Men, dette var «han», en av tre samiske offersteiner i området. Også omtalt som «far» i vika. I årtusener har «han far» stått der og sett forelsket over til «ho mor», en offerstein på den andre siden av vika. Å flytte på en sieidi (hellig stein) kan være ille nok, men å ødelegge den, det kan straffe seg. Særlig når «sjefen sjøl» står oppå fjellet og ser alt. Sjefen er en spiss fjellformasjon formet som en mann med kappe.
– Jeg advarte dem mot dette. Det forteller lederen for reinbeitedistriktet i området, Mikkel Sara. Hans familie har drevet med rein her under det hellige fjellet i generasjoner. For ham er nærheten til og samspillet med naturen viktig. Og han har sin tro.
– Du vet, skader man en sieidi, kan gudene eller andre med magiske krefter bli sint og sende en vond Stallo (et troll i samisk mytologi). Stalloen gjør livet surt for dem som har krenket helligdommen. Jeg ser ikke bort ifra at det kan ha skjedd her, sier han.
Troll i ord
Siden «han far» ble tatt av dage, har anlegget opplevd mange uhell og mye trøbbel. I mars i fjor oppstod det plutselig brann i verkstedteltet. Store verdier gikk tapt. Verken politiet eller forsikringsselskapets etterforskere fant brannårsaken. Et par uker etterpå gikk det et snøskred ved tunnelåpningen i Skarvbergvika som ødela utstyr. Heldigvis ble ingen skadet. Det begynte å gå rykter om at noen hadde kastet en samisk forbannelse over prosjektet, at det var gannet. Blant annet måtte anleggssjefen to ganger sende alle hjem i flere uker etter mistanke om Covid-19 smitte hos de ansatte. Og en lang rekke utfordringer inne i det stae fjellet har de slitt med helt fram til i dag. Det gjør prosjektleder Gildestad litt tankefull.
– Hva skal man egentlig tro? Vi knuser kjærligheten mellom to samiske helligdommer for å bygge en sikker helårsvei til det verdenskjente platået. Siden har vi nærmest vært forfulgt av uhell, smiler han.
Underveis ble det etter råd fra lokalbefolkningen forøkt å gi offersteinen «ho mor» blomster.
Omfattende sikringsarbeid
Både oppdragsgiver Statens vegvesen og Skanska var klar over at fjellet var «dårlig» og at driving og sikring av tunnelen ville by på arbeidskrevende utfordringer. Det ble anslått at det måtte bygges minst 60 betongbuer for å sikre løst fjell inne i tunnelbuen. Nå ett år etter planen har Skanskas 95 tunnelarbeidere armert, forskalet og støpt 790 betongsikringsbuer.
For å sikre de ansatte under arbeidet inne i tunnelen, ble det anslått å gå med minst 6000 speilingsbolter. Dette er lange og tykke armeringsjern som bores inn og støpes fast i fjellet over neste salve før det skytes. Når salva går av, står boltene igjen og danner et armert tak i himlingen. Det skal hindre at stein detter ned på dem som jobber på og rundt boreriggen. I Skarvberget er det brukt 20 000 speilingsbolter.
– Det er krevende å jobbe under slike forhold, selv for erfarne tunneldrivere. Skanska og deres ansatte skal ha ros for HMS-arbeidet sitt. Så langt har vi ingen alvorlig skadde på anlegget, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Edgar Olsen.
Ute har vann og frost gjort fjellet ekstra porøst. Se video av steinskred ved tunnelåpning sør.
Kostbart fjell
Omfattende sikringsarbeid tar ikke bare mye tid, det koster også mye penger. For å få plass til sikringsbuene av betong måtte profilen på tunnelen utvides. Det måtte bores ut ca. 50 cm mer av fjellet hele veien rundt. Det skaper også store mengder ekstra stein som ble fraktet ut i dagen.
Sluttkostnaden for prosjektet ser ut til å bli om lag 1420 mill.kr. Dette er drøyt 500 millioner kroner mer enn opprinnelig forutsatt. Årsaken er de store utfordringene med fjellet.
– I vegvesenet har vi veldig gode geologer. De treffer blink på utfordringene som vil møte oss i ni av ti tunneler. I Skarvberget viste vi derfor at fjellet ville by på vanskeligheter, men akkurat her ble utfordringene noe større enn vi hadde regnet med, sier Olsen.
Ifølge NGUs berggrunnskart (1:250 000) finner vi metasandstein med med metaarkose, kvartsitt og granatglimmerskifer av kaledonsk alder (Kalakdekkekomplekset) der tunnelen er drevet: «Feltspatførende metasandstein, meta-arkose, til dels kvartsitt, med tynne lag av granatglimmerskifer; stedvis med svermer av diabasganger»
Ferdig i 2022
Opprinnelig var planen å åpne anlegget denne sommeren. Men anlegget er ganske nøyaktig ett år forsinket. Nå er målet å kunne åpne vei og ny tunnel for trafikk i andre halvdel av 2022.