Dene saken ble først publisert i GEO 07/19.
Det blåser en grønn vind over landet. Den stryker såvisst også over både anleggsbransjen og gruveindustrien. Det nærmer seg for eksempel slutten på den tiden da tunnelmasser og gråberg uten nærmere vurderinger kan bli dumpet i korteste avstand fra uttaket.
Heldigvis er dette til fordel for både anleggsbransjen, gruveindustrien og det ytre miljøet. Fra kun å være et problem, en hodepine og en utgift, kan overskuddsmasser i fremtiden bli god økonomi for både aktørene og samfunnet som helhet.
Ikke minst er det mange positive miljøeffekter.
Noen går alltid i bresjen når det skjer en revolusjon. Én av disse er Jon Suleng, daglig leder i Palmer Gotheim Skiferbrudd AS, som for mer enn ti år siden begynte å tenke på om det lot seg gjøre å utnytte all skrotsteinen fra skiferbruddene i Drivdalen sør for Oppdal. Kjentfolk vil vite at det ligger haugevis av stein i fjellsidene, langs E6 og sikkert mange andre steder. Du vet du er i Drivdalen når oppknuste skiferheller pynter opp i naturen. Årsaken til disse overskuddsmassene er selvsagt at det bare er en liten prosent av steinen som egner seg til salgsprodukter. Resten havner på dynga. Både bedriften og samfunnet tar kostnaden.
Suleng så utfordringen, og etter mange år med motgang blåser den vinden i hans retning. For å gjøre en lang historie kort, nå har skiferindustrien i Oppdal et langsiktig mål om at alt som tas ut av stein skal bli salgsvare. Med god hjelp av SINTEFs ekspertise og offentlige forskningsmidler.
Oppdal er ett eksempel fra bergindustrien. Fra anleggsbransjen kjenner vi flere. Tidligere ble tunnelmasser dumpet uten plan og mening. I dag jobbes det med regionale planer som ser en helhet der mange forskjellige prosjekter med enorme mengder stein inngår. Ringeriksbanen, for eksempel, der det under Vestmarka og Krokskogen skal bygges 23 km tunnel gjennom et mangfold av sedimentære og vulkanske bergarter. Et mangfold som gir muligheter i fleng.
For å ta tak i disse mulighetene er det imidlertid helt nødvendig med grundig geologisk kartlegging i forkant av et prosjekt, herunder nøye karakterisering av bergartenes egenskaper. Bare på den måten kan samfunnet oppnå optimal utnyttelse av det som omtales som overskuddsmasser. I stedet kan vi snakke om dem som en ressurs.
Overskudd av stein i mange farger gir muligheter.