Godt nytt for sjødeponi

Hvor skadelig er det at gruveindustrien slipper ut avgangen i norske fjorder? Forskningsprosjektet EWMA (Environmental Waste Management) har som ambisjon å finne ut hva som skjer når avgangsmasser blir deponert på bunnen av en fjord.
Mellom 1972 og 1978 drev Folldal Verk drev en kobbergruve på en kisforekomst sør for Repparfjorden, og tre millioner tonn avgang la seg på bunnen av fjorden over et avgrenset område. Sedimentprøver fra deponiet har blitt undersøkt av forskningsgruppen fra UiT Norges arktiske universitet, og nå foreligger de første resultatene.
Partikkelspredning var ett tema i forskningsprosjektet.
– Vi fant ut at partiklene har spredt seg veldig lite i forhold til det vi forventet, forteller maringeolog Kari Skirbekk til High North News.
Hun forklarer dette med at det ligger en morenerygg utenfor deponiet som holder massene på plass, samt at sedimenttilførselen fra Repparfjordelva er så stor at deponiet raskt ble begravd etter at gruva ble lagt ned og deponeringen tok slutt.
– I debatten om sjødeponi i Repparfjorden ser vi at mange har vært veldig opptatt av dette med spredning, derfor er det veldig interessant det vi nå har funnet ut, sier Skirbekk.
Hvordan livet på bunnen har blitt påvirket av gruveavfallet var et annet tema i forskningsprosjektet.
– Vi ser at det i deponeringsperioden kommer andre arter inn, men at bunnlivet aldri forsvant, sier Skirbekk til High North News
Skirbekk mener resultatene gir økt tillit til at det kan være mulig å etablere forsvarlige sjødeponier.
Norge har 23 sjødeponier, fem av dem med utslipp fra gruvedrift, og EWMA har som mål å få undersøkt flere av dem med de samme metodene som har blitt benyttet for undersøkelsene i Repparfjorden. Hensikten er å lære av hvordan gammel praksis har påvirket sjøbunnen og fjordsystemene.