Har sikret store arealer

Sent i fjor ble det kjent at Klosters Rederi og Norwegian Minerals Group hadde sikret seg rettigheter til å lete etter metaller over store områder, både i Sør-Norge og Nord-Norge. 

• Selskapene har grovt regnet båndlagt 18.000 km2, hvorav hele 11.000 km2 ligger i Finnmark, forteller Bård Dagestad, direktør i Direktoratet for mineralforvaltning.

I januar ble det også kjent at Norwegian Precious Metals Exploration AS har søkt om 346 leterettigheter á 10 km2 rundt Eidsvoll. 

Dagestad legger til at han gjennom sine 18 år i bergforvaltningen aldri tidligere har opplevd at én aktør har sikret seg rettighetene til så mye areal. Det er ikke så rart, for det totale arealet er større enn det alle andre selskaper til sammen har leterettigheter til per i dag. Det samlede arealet er også mer enn fem prosent av Norges landareal. Og vi snakker om én aktør, selv om flere interessenter står bak denne.

Bernt Stilluf Karlsen, som er styreleder i alle tre selskapene, sier til GEO at det neppe er norske interesser som står bak. Til det er det for lite miljø her i landet.

• De som står bak er noen av de største i mineralbransjen. De både har penger og har tilgang til penger, sier Karlsen.
• De har også vært med på noen av de største gullfunnene i verden de siste 30 årene, legger han til.

I Finnmark har Klosters Rederi sikret seg leterettigheter i kommunene Kautokeino, Karasjok og Sør-Varanger (Pasvik), og i Troms har det samme selskapet båndlagt hele Rombak-vinduet innenfor Narvik. På Østlandet har Norwegian Minerals Group betalt for leterettigheter i et langstrakt område som strekker seg fra Kongsberg i sør til Sperillen i nord og som dekker rundt 3000 km2 (utstedt 24.10.2011), samt et areal på Sørlandet som går langs kysten og et stykke innover i landet fra Lillesand i sør til Brevik i nord (utstedt i oktober og november i fjor). Norwegian Precious Metals har sikret leterettigheter i eidsvollstraktene, men her har Direktoratet for mineralforvaltning ennå ikke rukket å legge utdetaljert informasjon på sine bergrettighetskart.

Dagestad registrerer at Klosters Rederi og Norwegian Minerals Group har håndtert søknadene på en forbilledlig måte og betalt de gebyrene de etter loven er pålagt. Det er derfor ingen grunn til å mistenke de nye interessentene – hvem det nå måtte være – for ikke å være seriøse, om noen skulle komme på slike tanker.

• Behandlingsgebyret er 1000 kroner ”per ti kvadratkilometer” (altså per leterettighet). Det betyr at engangsavgiften for å sikre seg det store arealet vi her snakker om har kostet selskapene rundt to millioner kroner, opplyser Dagestad.

Men behandlingsgebyret dekker kun første kalenderår. Allerede i januar i år måtte det for søknadene fra i fjor derfor betales årsavgift for inneværende kalenderår. 

Det betyr at de nye rettighetshaverne av letearealet på Sørlandet, Østlandet, i Troms og Finnmark har forpliktet seg til ytterligere 20 millioner kroner hvis de har ønske om fortsatt å sitte på alt arealet de sikret seg i 2011. I følge Dagestad har denne innbetalingen allerede funnet sted.

Systemet er slik at selskapene som har sikret seg leterettigheter har et økonomisk insitament til å levere tilbake areal som de ikke mener er interessante.

• Prisen øker kraftig hvert annet år, og etter sju år er det nødvendig å søke om utvinningsrettighet, ellers faller arealet tilbake til Staten. All leting må derfor foregå innenfor denne sjuårsperioden, forklarer Dagestad.

Behandlingsgebyret gjelder altså kun første kalenderår. Deretter øker prisen til kr 1000.- per km2 for 2. og 3. Kalenderår, til kr 3000.- per km2 for 4. og 5. kalenderår og til slutt til kr 5000.- per km2 for 6. og 7. kalenderår. Prisen tidobles altså allerede det andre kalenderåret, og øker også ganske kraftig i to steg etter det 4. kalenderåret. 

Det er derfor all grunn til å se med spenning på hvilke undersøkelser som nå blir igangsatt innenfor disse områdene. Vi vil tro at leverandørene til gruveindustrien kan forvente seg en aldri så liten opptur.

Fortsetter – nesten som før

På Svalbard sitter sjefsgeolog Morten Often i Store Norske Gull (SNG). Selskapet har holdt på i Finnmark i mange år, har hatt leterettigheter siden 2004 og nærmer seg den åttende feltsesongen på vidda. Men foreløpig uten at det har blitt påvist tilstrekkelige mengder med verken gull eller andre metaller til at det har blitt søkt om utvinningsrettigheter.

• Klosters Rederi har sikret seg store arealer, og etter vår vurdering er det et alt for stort område å undersøke i løpet av sju år. Vi forventer derfor at de vil tilbakelevere ganske mye ved hver korsvei, og korsveiene er ved slutten av hvert kalenderår, sier Often.

SNG sitter fortsatt på leterettigheter i Karasjok. Men etter å ha tilbakelevert areal i flere omganger, har selskapet bare beholdt noen ganske få kvadratkilometer.

• Vi har lagt ned store ressurser i regionale undersøkelser som, sammen med dataene som NGU har samlet inn og bearbeidet, vil komme Klosters Rederi til gode, dersom de fortsetter der etter at vi eventuelt trekker oss ut. Slik er reglene, sier Often, som utmerket godt vet at også SNG har hatt fordel av det andre har gjort før de kom inn.

• At Klosters Rederi nå har sikret seg rettigheter over store områder rundt oss, hindrer ikke oss direkte i vårt arbeid. Men konsekvensen er at vi vil konsentrere innsatsen innenfor vårt eget areal, og ikke gjøre regionale undersøkelser siden det i så fall vil innebære arbeid på deres undersøkelsesarealer, sier Often som ikke helt avviser et samarbeid med den nye aktøren, om det skulle være aktuelt.

SNG fortsetter altså undersøkelsene til sommeren. Men pga. redusert budsjett blir det ikke boring i Finnmark denne sesongen. I tillegg er det dukket opp et annet problem.
Fylkesmannen går inn for å frede myrer og våtmark rundt Ráitevárri. Ironisk nok på grunn av den spesielle vegetasjonen forårsaket av tungmetallene og forsuringa fra Ráitevárri kobber-gull forekomst.

• NGU har Raitevarri på lista over nasjonalt viktige forekomster, det burde bety et sterkt vern mot båndlegging, sier Morten Often, som regner med støtte fra NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning.