– Bedre forståelse av de geologiske forholdene og utvinning av dyphavsmineraler, samt at vi må gjøre bedre ressursestimater, vil bli utført for å forbedre vår kunnskap og utvide databasen, uttalte Sissel H. Eriksen, seniorrådgiver leting i Oljedirektoratet (OD).
Eriksen var en av foredragsholderne under seminaret Marine Minerals som ble arrangert av GCE Ocean Technology og Norsk Forum for Marine Mineraler (NMM) i begynnelsen av juni. Her presenterte Eriksen en statusoppdatering for ressurskartleggingen på norsk kontinentalsokkel.

Den 1. april 2017 fikk Olje- og energidepartementet (OED) forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Oljedirektoratet er delegert forvaltningsmyndighet for havbunnsmineraler, og skal kartlegge de mest potensielle mineralforekomstene. Basert på kartleggingen skal OD gi en vurdering av ressurspotensialet sokkelen. Data innhentet under tokt ved Mohnsryggen de siste fire årene er med på å danne grunnlag for vurderingen.
Undersøkelser utført ved Mohnsryggen i 2020 viser ifølge Eriksen, høye verdier av sølv og gull flere steder. Rapportene viser at det i områder med høye sølvverdier også er høye gullverdier. I tillegg er det påvist forekomster av sink, kobber og kobolt.

Ytterligere innsamling av geodata
Under årets tokt i det sydlige området av Knipovichryggen ble det gjennomført undersøkelser med ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) og AUV (autonom undervannsfarkost). Undersøkelsene ble utført i manganskorper og sulfidforekomster.
Havbunnsmineraler i form av sulfider og manganskorper er påvist i norske havområder. Sulfider inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, gull og sølv, mens manganskorper inneholder mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.
Det ble tatt 161 prøver og til sammen 160 kilo med prøvemateriale ble hentet opp. Ifølge Eriksen var det utfordringer knyttet til prøvetakingen.
– Ofte går prøvene i oppløsning når de tas opp, og det var bare 20 prosent av kjerneprøvene som kunne brukes, uttalte Eriksen.
Det er to mulige hydrotermale kilder som skal undersøkes nærmere, og OD inviterte tidligere i år til konkurranse om levering av tjenester for innsamling av geodata for kartlegging av sulfidforekomster ved Knipovichryggen. OD forventer at det utføres minimum 3000 kilometer med AUV undersøkelseslinjer, og at det tas et stort antall steinprøver. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av juli-september i år.

Sulfidforekomst:
Sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, blir varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, og løser opp en rekke mineraler. Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner («black smokers») der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen. Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner.
Les også: Øker innsatsen i dyphavet
Under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 20. og 21. oktober 2021 blir det en egen sesjon viet temaet «Mineral Resource Inventory» – vedrørende mineralpotensialet i dyphavet