Andøya er viden kjent for sine enorme myrer i det flate strandflatelandskapet. Siden 1990 har Andøytorv AS drevet på denne ressursen. Bedriften har sju ansatte i tillegg til sesongarbeidere. I 2018 omsatte den for 36 millioner kroner.
Det øverste laget i myra blir gravd ut, foredlet, pakket og solgt som veksttorv til både det norske og europeiske markedet. Ett gode ved denne ressursen er at den er fri for røtter. Torva som bedriften utvinner er spesielt godt egnet til å fremstille vekstmedier.
Veksttorv er lite omdannet hvitmosetorv med tilsetning av sand, gjødsel og kalk. I løpet av ett døgn høstes normalt 3 500-5 000 m3 med torv, og utvinningen foregår fra juni til august. Forholdene ligger da til rette for å tørke den våte myra til den får det spesifiserte vanninnholdet.
Andøytorv skryter selv av at «torv har en unik evne til å holde på fuktighet, og den gode strukturen gir gode vekstvilkår for planter. I tillegg er den ugress-fri og inneholder ingen miljøgifter.»
Tidligere, da NGU var ansvarlig, inngikk torv som en del av mineralstatistikken («Med energimineraler menes forbindelser som avgir energi ved forbrenning. Olje, gass, kull, oljeskifer og torv hører til disse»). Etter at Direktoratet for mineralforvaltning overtok ansvaret fra og med 2016 er dette endret, slik at kun kull regnes som et energimineral («Harde fakta om mineralnæringen 2016»). Forklaringen er selvsagt at norsk torv ikke inngår i energiproduksjon.
Svenskene regner deriomot fortsatt torv som et energimineral (Bergverksstatistik 2018).
Norsk torvproduksjon hadde i 2015 en samlet verdi på 100 millioner kroner.