Storfilmen Oppenheimer stakk av med hele syv priser under Oscar-utdelingen tidligere denne måneden.
Men hva har beretningen om Robert Oppenheimer, som ofte refereres til som atombombens far, å gjøre med den geologiske tidsskalaen?
Ganske mye. Noen geologer mener at detonasjonen av den første atombomben markerer overgangen til en ny geologisk epoke – antropocen (der antropo er gresk for menneske og cen for ny).
Det er mange år siden antropocen ble foreslått som det nye formelle navnet på tiden vi lever i nå, og begrepet har allerede blitt godt etablert som en beskrivelse på menneskenes (negative) innflytelse på naturen og miljøet.
At menneskene har hatt en betydelig innflytelse på jorda, spesielt siden den industrielle revolusjon, hersker det liten tvil om. Tenk for eksempel klimaendringer, utryddelse av arter, inngrep i landskap og forurensning. Det er grunn til å tro at noen av sporene vi etterlater kan bli bevart i den geologiske lagrekken for «evigheten».
Det har likevel vært mye diskutert blant stratigrafene når eksakt den nye foreslåtte epoken skal ha startet. Både steinalderen og landbruksrevolusjonen har vært foreslått, men det har vært større enighet om den industrielle revolusjon, befolknings- og industriboomen i midten av det 20. århundret («Great Acceleration») eller detonasjonen av den første atombomben i 1945.
Nylig meldte tidsskriftet Science, som refererer til The New York Times, at Den internasjonale stratigrafiske kommisjon (ICS) har nedstemt forslaget fra Anthropocene Working Group (AWG) vedrørende en ny, formell geologisk epoke. I henhold til ICS’ regelverk må det gå ti år før forslaget kan gjenopptas. Det er dermed ut til at vi skal fortsette å leve i holocen en stund til, men begrepet antropocen vil etter alle solemerker leve videre som en beskrivelse av tiden vi lever i.
Les hele saken på geoforskning.no
