Går sammen om sirkulær masseforvaltningFoto: Feiring AS

Går sammen om sirkulær masseforvaltning

Bransjeaktører skal utvikle ny tjeneste som skal effektivisere råvarebruk og redusere avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. 

Med støtte fra Forskningsrådet skal Feiring AS i samarbeid med Fremby ASSintef og NGU utvikle en ny tjeneste for å effektivisere gjenvinning, bruk, lagring og transport av byggeråstoff mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen.  

– Jomfruelige bergmasser er en ikke-fornybar ressurs som samfunnet er helt avhengig av, og det forventes at det i framtiden kan bli strengere begrensninger tilknyttet uttak og bruk av disse massene, forteller prosjektleder Margrethe Ollendorff, i en melding fra Feiring AS 

Ollendorff forklarer at hovedmålet er at overskudd og etterspørsel av masser på tvers av prosjekter eller regioner blir håndtert på en mer bærekraftig og lønnsom måte.  

– I sirkulær masseforvaltning utnyttes ressursene maksimalt og overskuddsmasser gjenbrukes. Nå vil vi ta fatt på vår verdikjede og utvikle gode systemer slik at sirkulær masseforvaltning kan bli en standard for alle i bransjen, sier Ollendorff.  

Prosjektleder Margrethe Ollendorff, Feiring AS. Foto: Feiring AS

På denne måten skal råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk reduseres til et minimum. Ollendorff mener dette er utrolig viktig slik at næringen kan opprettholde økonomisk vekst over tid og samtidig ta vare på miljøet. 

Overskuddsmasser brukes feil 

Direktoratet for mineralforvaltning har estimert at det årlig vil genereres et overskudd på minst 30 millioner tonn steinmasser fra Bygg- og anleggsbransjen (BAE) frem mot 2029.  

– Til tross for føringer lagt i EUs rammedirektiv for avfall, hvor målet er 70 prosent materialgjenbruk, blir ikke disse overskuddsmassene med god kvalitet tatt i bruk til egnede formål. Samtidig har vi dessverre eksempler på at overskuddsmasser også brukes til formål de ikke har god nok kvalitet til. Det hjelper lite at massene er gjenbrukt innenfor prosjektgrensen hvis du vesentlig reduserer levetiden på en vei eller en grunnmur, sier Ollendorff.  

Ofte kan dette være på grunn av et manglende system for kvalitetssikring og -dokumentasjon, sortering og logistikk. Dagens kvalitetssystemer skal være tilpasset steinbrudd som er analysert av geologer, og som er plassert akkurat der de er på grunn av høy og homogen kvalitet.  

I meldingen fra Feiring hevdes det at for gjenbruksmasser derimot varierer enormt, og det brukes lite tid på å kartlegge massenes potensial i tidlig fase. I denne sammenheng skal det utvikles systemer for tidligfasekartlegging, kvalitetskontroll og dokumentasjon. Hovedmålet skal være at overskudd og etterspørsel av masser på tvers av prosjekter eller regioner, blir håndtert på en mer bærekraftig og lønnsom måte.  

Stein er ikke kun stein 

Ulike bergarter og gravemasser har ulikt potensial og bruksområder.  

– Stein er ikke kun stein som vi sier i bransjen. Du må vite hva du kan oppnå før du begynner å tilføre produktene ytterligere klimaavtrykk med bearbeidingsprosesser som sikting, videre knusing, vasking og forflytning. Mye gravemasser, som leire, vil kanskje aldri lønne seg å resirkulere med sikting eller vasking, men de er fantastiske byggematerialer for et massemottak som bygger samfunnsnyttige formål som støyvoller, parker eller nytt jordbruksland, forutsatt at du også her har full kontroll på massene og byggeteknikken, sier Margrethe Ollendorff. 

Ollendorff forklarer videre at i disse tilfellene vil det viktigste være at man transporterer massene kortest mulig, med minst mulig maskinell bearbeiding. Mens andre masser kan bli fullverdige resirkulerte materialer, på samme nivå som jomfruelige bergmasser, hvis geologien og produksjonsteknikken er god nok. 

Prosjektet Sirkulær masseforvaltning skal utvikle gode verktøy og metoder for å få oversikt over tilgjengelige masser, mulige bruksområder, kvalitet og effektiv logistikk. Foto: Feiring AS

I prosjektet Sirkulær masseforvaltning skal en av utfordringene være å bygge sterke algoritmer som basert på ulike kriterier, som transportavstand, kvalitet og tilgjengelig plass, vil kunne si hvilken løsning som totalt sett har lavest miljøbelastning. Både med tanke på klimaavtrykk, men også ombruksgrad. 

Et økosystem av digitale verktøy 

– Kort fortalt skal prosjektet utvikle gode verktøy og metoder for å få oversikt over tilgjengelige masser, mulige bruksområder, kvalitet og effektiv logistikk. Realiteten er at det er flere problemer og prosesser som må utfordres og løses for at dette skal fungere, sier Ollendorff. Prosjektet skal gå over fire år og har en prislapp på 17 millioner kroner.  

Det skal ikke utvikles én plattform som skal løse alt.   

– Vi trenger et økosystem av digitale verktøy for å kunne ta gode beslutninger i tidlig fase, for å følge massene hele veien og dokumentere både klimaavtrykk og ombruksgrad. Vi ønsker at kvaliteten på massene skal spores og forsikres gjennom hele livsløpet og beslutning om fordeling, lagring og prosessering av massene er gitt basert på miljøkostnader og kostnader til lagring og transport. Dette vil sikre at massene blir gjenbrukt på egnet måte, forklarer Ollendorff.  

– Sirkulær Masseforvaltning er mye mer enn et prosjekt. Vi legger ned mye tid og ressurser i dette nettopp fordi vi tror at dette kommer til å definere hvordan vi både tenker og driver i fremover, avslutter Margrethe Ollendorff. 

X