Ny modell for beregning av byggetid for tunneler 

Ny modell for beregning av byggetid for tunneler 

Det har vært flere tilfeller av uenighet om hvor lang tid det tar å ferdigstille tunneler. Nå tar Statens vegvesen i bruk ny modell for beregning av dette.  

 

 Med bakgrunn i uenigheten, ble vi enige med Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) om å utforme et mandat for å utvikle en bransjeomforent modell for beregning av byggetid i tunnel, sier Jarl Åge Haugan. Han er sjefsingeniør i Statens vegvesen Utbygging. 

Modellen har fått navnet «Tunnelbyggetid 2021». På sikt kan modellen benyttes for å beregne alle faser av et tunnelprosjekt, men er allerede nå klar for å benyttes for drivefasen. Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen har derfor vedtatt at «Tunnelbyggetid 2021» nå skal tas i bruk. 

Skal brukes i alle konkurransegrunnlag 

– Målet er å ta i bruk modellen i løpet av høsten 2021. Videre vil det være en overgangsfase før modellen er fullstendig iverksatt i alle våre kontrakter, sier Haugan. 

I mandatet til prosjektet heter det at: modellen skal gjelde for fastsettelse av tid til driving, sikring og vann/frost frem til oppstart for elektorarbeidet. Samtidig skal modellen ivareta det grunnleggende prinsippet om at byggherre har risikoen for grunnforholdene. Modellen skal brukes i alle konkurransegrunnlag. 

– Den samlede tunnelbransjen i Norge har den erfaring og kunnskap som er nødvendig for å kunne lage en slik modell, sier Haugan. 

Det er Statens vegvesen og EBA som i fellesskap skal sette sammen og styre en tverrfaglig gruppe som har ansvar for prosjektet. I den arbeidsgruppen er det representanter fra blant andre NTNU, Bane Nor, Nye Veier og flere store aktører i bransjen. Men det er EBA som tar ansvar for igangsetting og framdrift av prosjektet. 

Gruppen skal utforme et forslag til en modell for tidsplanlegging under usikkerhet for tunnelaktiviteter. Gruppen må også ta hensyn til at modellen skal ha overføringsverdi til andre fagområder på samferdselsprosjekter utover tunnelaktiviteter. I tillegg må den bygge på realistiske erfaringstall og legge til rette for at det kan gjøres en skjønnsmessige vurderinger på den enkelte kontrakt. 

Utover aktørene nevnt i mandatet har også Oslo kommune V/Fornebubanen bidratt i utviklingen av modellen. 

Stor datainnsamling 

Arbeidsgruppen har lagt ned et betydelig arbeid i innhenting av erfaringsdata og utvikling av modellen. 

– Jeg er ikke kjent med at det tidligere har vært gjennomført datainnsamling i tilsvarende skala. Det er blant annet sett tilbake på og gjort analyser av et stort antall gjennomførte prosjekter. Videre er det gjort nøyaktige tidsmålinger i pågående kontrakter. Modellen gir derfor resultater som har et sikrere og tydeligere grunnlag enn tidligere modeller eller beregninger, avslutter Haugan. 

X