Kvartærgeologi er læren om kvartærtidens geologiske prosesser og produktene av disse prosessene (snl.no). Det var i alle fall det vi lærte på universitetet i sin tid. Samtidig lot vi oss fascinere av markante isbreer, U-daler, endemorener, langstrakte eskere, digre kampesteiner (flyttblokker), dype jettegryter, og – ikke minst – den fascinerende historien om hvordan Jutulhogget ble til. Kvartærgeologi var i det hele tatt et hyggelig fag. Det var lett å forstå hvordan landskapet ble til.
Langt borte fra universitetet og dets akademiske tilnærming vet vi nå at kvartærgeologi er så mye mer. Både på land og til havs. Kvartærgeologi er et fag som griper inn i hverdagen vår på en måte som vi i alt for liten grad honorerer. «Vi», i betydningen geologer, men i enda større grad allmennheten, i den grad sistnevnte i det hele tatt kjenner begrepet.
Tenk bare på hva avsetningene etter siste istid betyr for jordbruk (spesielt marin leire), ressurser (byggeråstoffer, grunnvann) og samfunnssikkerhet (leirskred, jordskred), og hvordan resente prosesser gjør livet utrygt for alle dem som ferdes eller bor under bratte fjell (steinsprang, steinskred eller fjellskred).
Årsutgaven for 2023 vil legge hovedvekt på kvartærgeologiens betydning for samfunnet.
De som deltar på Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse 2023 ved NTNU i Trondheim vil kunne finne et gratis eksemplar.
I tråd med «geopyramiden» som vi introduserte i GEO 2022, har redaksjonen skrevet om ressurser, infrastruktur og samfunnssikkerhet, samt ha fokus på både miljø og teknologi, med bakgrunn i løsmassene som dekker store deler av fastlandet, hele kontinentalsokkelen og det uendelig store dyphavet.
Fra innholdet:
- Isbreer i Norge – et vitnesbyrd om oppvarming – intervju med Liss Andreassen, seniorforsker i NVE
- Istidens oppdager – historien om Jens Esmarks banebrytende forskning
- Intervju med forfatteren Geir Hestmark om hans arbeid med boka om Esmark
- Samtale med professor Jan Mangerud om kvartærgeologiens betydning for forståelsen av landets geologiske historie, herunder klimahistorien
- Kvartære ressurser (grunnvann, grunnvarme, grus, jordsmonn og havbunnsmineraler)
- Petroleumsgeologi: vi ser nærmere på landets eneste gassfunn som ligger i kvartære sedimenter
- Black smokers og havbunnsmineraler: Langs midthavsryggene spyr meterhøye skorsteiner ut sort «røyk» bestående av kokhett vann mettet på mineraler. Vi ser nærmere på hvordan skorsteinene dannes, og hvorfor de er interessante for å forstå en mulig fremtidig mineralressurs.
- Havbunnsmineraler – teknologiske og miljømessige utfordringer
- Forskning på Jostedalsbreen: Europas største fastlandsisbre smelter. Hvordan vil det påvirke fremtidig vannkraftproduksjon, turisme, landbruk og det lokale været og klimaet? Og hvordan ser landskapet under isen ut? Det er noen av spørsmålene vi har stilt forskerne som nå har gjennomført tre feltsesonger på isen.
Bestill ditt eksemplar av GEO 2023 og geokalenderen her