Dette debattinnlegget er et svar til Håvard Gautnebs meninger i artikkelen «Flere gruver er uungåelig» i GEO 05/2019.
Ja – flere gruver er uunngåelig. Men industrien kan ikke fortsette å prioritere billigste løsning, uten tanke på de skader og ulemper virksomheten i dag påfører natur og miljø.
Også gruveindustrien har mye å strekke seg etter før de kan kalle sin virksomhet for et bidrag til en bedre og grønnere verden. Industrien må selv gjennomføre et ”grønt skifte”, før de kan hevde at gruvene bidrar til politikernes mål om et totalt ”grønt skifte”.
Det grønne skifte har til hensikt å skape en grønnere verden. Vi kan ikke glemme målet når vi snakker om tiltak for å oppnå det. Vi vet alle at verden i fremtiden må drives på en mer bærekraftig måte enn i dag, og det er selvsagt at utviklingen også må omfatte gruveindustrien.
Dette gjør at den gruvepolitikken som artikkelen peker mot bommer på målet. Prioriteringen blir feil, fordi det er en logisk brist i rekkefølgen. Faktorenes orden er likegyldig i en multiplikasjon, men ikke her.
Tiltak nr. 1 må være et skifte til metoder som reduserer de ødeleggelsene gruvene forårsaker. Driftsmetoder må utvikles og endres, og dagens gruver må ta vare på alle de ressursene som tas ut. Vi trenger et grønt skifte nå, og vi kan ikke fortsette å ødelegge natur og miljø for å få det til.
Målet er ikke økt gruvedrift – men en grønnere verden. Vi trenger gruver, men gruvedriften skal ikke bidra til fortsatt ødeleggelse av klimaet, og til å akselerere tap av artsmangfoldet på jorda. Driftsmetodene, også for gruvedrift, må tilpasses det overordnede målet.
Den andre alvorlige bristen i logikken som refereres i innlegger er at du snakker om Europa som om at det skal være en adskilt og egenforsynt enhet. Det er ikke et geologisk perspektiv, men et politisk perspektiv som kan anses å være litt brunsvidd i kantene. Men viktigst, det er ikke Europas problemer vi må løse, det er verdens utfordringer, det globale perspektiv som må stå i fokus.
Så er det en tredje brist i din argumentasjon – hvis det ikke bare er en hersketeknikk for å sverte og ufarliggjøre den opposisjon du peker på, og slippe å ta stilling til hovedproblemet: Du henviser til ”motstanden mot gruvedrift”.
Den motstand som har gjort seg gjeldende det siste tiår (spesielt) handler sjelden om gruvedrift i seg selv. Det handler om driftsformer som ikke tar hensyn til levedyktigheten og bærekraften i den menneskelige virksomhet på jorden.
Gruvedriften må ta hensyn til det målet som de nå rettferdiggjør sin aktivitet med: ” Verdens behov i et langsiktig perspektiv”. Det er allerede nasjoner (også U-land) som har ambisjoner om ”Green mining” – gruvedrift som ikke domineres av miljørisiko og miljø-ødeleggende produksjonsmetoder.
Hvis ”Det grønne skiftet” virkelig er et viktig mål for gruveindustrien, drister jeg meg til å foreslå en annen prioritering av tiltakene:
For det første: Gruver må drives på en måte som gir et positivt totalregnskap når det gjelder målet om et grønt skifte. Det betyr grenser for utslipp, og krav til full utnyttelse av de ressurser som tas ut. Her ligger det store utfordringer og oppgaver for NGU og mange andre.
Målet krever utvikling av produksjonsmetoder, og det krever internasjonal lovgiving som setter rammer for hva som er tillatt og ikke.
Vi trenger bærekraftige utvinningsmetoder før produksjonen økes – ellers øker vi bare problemet.
For det andre: JA – vi trenger å produsere metaller. Men hvor lenge trenger vi det? Trenger vi det i den neste valgperiode for Stortinget, eller for en generasjon fremover, eller 2 – eller 10? Nei, her snakker vi om et evig behov. Evigheten er nokså lang, og det kan hende vi senere finner helt nye metoder til å dekke metallbehovene, men det er ansvarsløst å tømme jorda, og overlate problemet til de som kommer etter oss. Dette betyr at vi trenger løsninger som holder i en tusenårs-ramme.
Økningen i befolkning på jorda betyr at hver av oss må forbruke stadig mindre enn gjennomsnittet bruker i dag. Det betyr også at vi må senke dagens skyhøye forbruk av ressurser, og vi må utvikle metoder for gjenbruk som virkelig monner.
Bærekraftige løsninger for produksjon, resirkulering og pant/returordninger må på plass før produksjonen og forbruket av mineralressurser økes.
Og for det tredje: Mens vi venter på resultatene av to første satsningsområdene, trenger vi utvikling av teknologi, utvikling i bruk av metallene og leting etter nye forekomster.
Og vi må aldri glemme bunnlinja, klimaet og livet på jorda, vi har ikke råd til flere røde tall her.
Skrevet av Gunnar Reinholdtsen