Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har godkjent søknaden til Joma Gruver vedrørende utvinningsrett for Gjersvik, en tilleggsressurs for den planlagte kobbergruva i Joma.
Ifølge selskapet, som eies av svenske Bluelake Mineral, kan Gjersvik bidra til å forlenge levetiden for Joma med inntil to år.
Peter Hjorth, styreleder i Joma Gruver og adm.dir. i Bluelake Mineral, er fornøyd med fremdriften:
– Norske myndigheter har håndtert denne søknaden meget effektivt på fem måneder og i tråd med den nye europeiske lovgivningen og den norske mineralstrategiens mål om raskere tillatelsesprosesser, uttaler Hjorth.
Da driften ble avsluttet i 1998, ble det vurdert at forekomsten kan inneholde ca. 21 000 tonn reserver og 931 000 tonn kjente og indikerte mineralressurser med et innhold på 1,5 prosent kobber og 1,2 prosent sink.
Joma Gruver opplyser at eventuell ny gruvedrift ved Gjersvik vil utføres med kjente gruvemetoder der det eksisterende gruvesystemet fortsetter. Malmen vil bli fraktet med lastebil 24 km til Joma. Sluttdeponering av avgangsmasser er planlagt i gamle gruveganger i Joma.
– Gjersvik er et eksempel på vår strategi for å skape merverdi ved å sette gode satellittprosjekter i produksjon når den grunnleggende investeringen i Joma-gruvens prosessanlegg er gjort, fortsetter Hjorth.
Neste steg for selskapet vil være å oppdatere ressursene, utføre undersøkelser i forkant av en innledende mulighetsstudie for hele Joma-prosjektet, samt søknader om nødvendige tillatelser for gruvedrift (reguleringsplan, utslippstillatelse og driftskonsesjon).
Forekomsten i Joma Gruver er anslått til om lag 5,9 millioner tonn kobber- og sinkmalm. Bluelake Mineral forventer at fremtidig gruvedrift vil gi 100-150 arbeidsplasser. Til sammenlikning er innbyggertallet i Røyrvik drøyt 400. Selskapet planlegger for kombinert drift fra Joma og Stekenjokk på svensk side. Målet er årlig uttak og prosessering av opptil 750 000 tonn malm.
Utvinningsrett
For å kunne få utvinningsrett må søkeren kunne sannsynliggjøre å ha funnet en drivverdig forekomst av statens mineraler.
Det kan gis utvinningsrett dersom søkeren sannsynliggjør at forekomsten kan bli drivverdig innen rimelig tid.
Utvinningsområdet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige strekning. Området skal ikke være større enn 1 km2.
Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og forurensningsloven, samt driftskonsesjon etter mineralloven.