Karriere bygget på regneark

• I henhold til våre analyser er det lenge til verdens oljeproduksjon når toppen.

Jarand Rystad, grunnlegger og daglig leder av Rystad Energy, må nok skuffe alle entusiastiske medlemmer av ”peak oil-klubben”. Det er fordi han bygger vurderingene på harde fakta. I bunn ligger statistiske data fra alle verdens oljeproduserende land. Kvalitative anslag og alminnelig synsing gjelder ikke i hans verden. Heller ikke vilkårlige prognoser styrt av en religiøs tro på en kommende katastrofe.

Mer om ”peak oil” etter hvert. La oss først bli litt bedre kjent med mannen og firmaet som forer oljeselskaper, serviceselskaper, media og andre interesserte med uendelige mengder data, analyser, rapporter og kunnskapsdrypp. La oss først hilse på gründeren som ved hjelp av sene kvelder og lange nattetimer har vist at det er mulig å skape en suksess når pågangsmotet er til stede.

Merkevaren ”Rystad”

De som leser den kulørte dagspressen vil nikke gjenkjennende når de hører navnet Rystad. Eller skal vi kanskje heller si begrepet Rystad. For ”Rystad” og ”Rystad Energy” er blitt synonymt med ekspertuttalelser vedrørende olje- og gassindustrien. For eksempel der det er nødvendig å sette nye datapunker i perspektiv. Oljefunnet Aldous/Avaldsnes er en god ”case”. ”Hvis anslagene i Avaldnes/Aldous viser seg å være så store som antatt, vil Norge være verdens beste letenasjon i 2011, sier oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy til Aftenbladet.” (2. oktober 2011). Nettopp. Det er slik vi har blitt kjent med merkevaren ”Rystad”. De av oss som må tilegne oss kunnskap gjennom massemedia.

Kundene, derimot, de som kjøper den informasjonen og rådgivningen han selger, enten det er oljeselskaper, serviceselskaper, investorer eller myndigheter, vil ha et bredere innhold i forholdet til firmaets produkter. Fordi rådene som selges er nyttige i operative og strategiske vurderinger. Fordi dataene brukes til å gjøre analyser og ta beslutninger.

Foran en ”oversized” skjerm demonstrerer gründeren hvordan kundene kan sitte og leke seg med data, hele dagen – om de vil, og for eksempel finne ut hvor mye olje Shell kommer til å produsere i Irak om sju år. Eller hvor mye gass som Russland vil produsere hvert eneste av de neste 40 årene. Eller hvor store investeringene vil bli på norsk sokkel de neste fem årene. Eller …, nei, la oss stoppe der, vi har skjønt tegningen. Det er data som ligger i bunn. Tall på tall. Enorme mengder. Som blir samlet inn kontinuerlig, for så å bli frisert, verifisert, systematisert og til slutt spyttet ut i form av tabeller, grafer og analyser i flere varianter enn det er mulig å drømme opp i løpet av en kveldssamtale.

Så kan kunden bruke rådene og dataene til sitt eller sine spesifikke formål.

• Sett at du er et lite oljeselskap som nettopp har gjort et funn på britisk sokkel. Da har du fått en mulighet. Men hvordan skal du gripe den? Når det skal legges en strategi, kan det være fornuftig å tenke litt lengre enn sin egen navle. Kanskje vil konklusjonen være at det er lurt å kjøpe seg inn i produksjon for å ha en kontantstrøm og skattefradrag mens utbyggingen foregår. Men hvor mye kontanter kreves for å bygge ut dette feltet, hvilke produserende felt vil det kunne være mulig å kjøpe seg inn i som kan tilby en slik kontantstrøm, hvor mye vil dette koste, og hvem vil man måtte forvente å konkurrere med i oppkjøpsfasen; hva kan selgeren ellers være interessert i av strategiske bytter? Dette kan illustrere noe av det Rystad typisk arbeider med i det daglige.

Med en kundeliste som bare vokser og vokser er han tydeligvis ikke alene om å tro at det er «value add» å ha en faktabasert tilnærming til spørsmål av denne typen.

An “oil and gas knowledge house,” er karakteristikken han gir firmaet han startet i 2004. Som vi skjønner er dette ingen overdrivelse. Men kunnskapen sitter ikke i veggene. Til dels sitter den i hodet. Men fremfor alt sitter den i store datamaskiner.

Til å hjelpe seg med å samle, analysere og prosessere har han en stab som teller 35 stykker på Aker Brygge i Oslo, hvorav 7 er erfarne partnere. Dyktige analytikere og konsulenter er hentet inn fra toppsjiktet på Indøk og FysMat på NTNU, samt en god gjeng som har arbeidssted i Bangalore i India.

• Vi har vært heldige som har klart å knytte til oss mange meget dyktige hoder fra universitetene. Ikke bare fra Norge, men fra hele verden. Mange søker seg hit for å få erfaring.

”Heldige”? Tja, kanskje vi heller skal si ”flinke”? For Rystad har skapt en attraktiv arbeidsplass med et ungt og dynamiske miljø mange kan misunne ham.

Engasjert student

• Kolsåstoppen, sier han, og blir drømmende i blikket.

Så flott, tenker vi. Det er bra at en mann som leverer kunnskap om og til oljeindustrien har et godt forhold til stein og geologi. Men så tok vi altså fullstendig feil. Det var slett ikke rombeporfyr og basalt mannen hadde i tankene. Det var den steile klippen som hver eneste sommer befolkes av klatrere som prøver seg på et for oss ukjent antall ruter. Rystad har selvsagt forsøkt mange, men er raskt frempå med å fortelle at han slett ikke er noen racer i dette gamet. O-løping var en bedre disiplin, og han er selvsagt fortsatt stolt av 4.-plassen i NM som ungdomsløper.

• Seismologiske svingninger, sier han, og tenker tilbake på studietiden.

Var det ikke det vi trodde, selvsagt har han studert lydbølger og geofysikk. Igjen tok vi feil. Det dreide seg verken om jordskorpen eller oljeførende lag. I stedet er vi langt ute i verdensrommet. Utenfor vårt eget solsystem. Vi er med ett på stjernen AR Lacerta.

Etter å ha forlatt klatrermiljøet rundt Kolsåstoppen, havnet unge Rystad ganske fort i forskjellige miljøer på Gløshaugen og NTNU. Den trivielle hverdagen bestod av fysikkstudier. Festdagene og engasjementet kulminerte etter mange UKE-jobber med formannsverv i Samfundet. Han var også initiativtager til den internasjonale studentfestivalen ISFiT som siden 1990 har blitt arrangert hvert annet år i Trondheim.

Men det begynte ikke å svinge skikkelig før han dro til Skibotn i Troms for å samle data om den fjerntliggende stjernen som en del av sitt diplomarbeid.

• Den har sterke stjerneskjelv, den står nærmest og dirrer, og ved å måle trykkbølgene gjennom regelmessige svigninger i lyset var det mulig å si noe om dens indre liv, forklarer astrofysikeren, som skrev sine egne versjoner av «butterfly»-algoritmen for å kunne Fourier-transformere tidsserien til et frekvensspekter, og vi nikker megetsigende.

Glad i tall

• Det går en rød tråd gjennom karrieren min, poengterer Rystad, og refererer til behandling av store tallmengder.

Det startet med programmering for Kværner, diplomoppgaven og lange dataserier, fortsatte med en forskerkarriere innenfor industriell økonomi ved NTNU, der statistikk var en gjenganger, før store modeller ble brettet ut på endeløse regneark under karrieren som konsulent i McKinsey.

• Mitt håndverk er store regneark med masse, masse tall der man finner sammenhenger og brekker om og presenterer dette på en fornuftig måte, forklarer regnemesteren.

Derfor er det slett ikke tilfeldig at hverdagen fortsatt dreier seg om både tall og regneark. Tanken om eget firma modnet seg i 2003. Muligheten for gjenbruk av data ble ikke godt nok utnyttet i konsulentverdnen. Ideen var derfor å bygge opp databaser som det kan plukkes fra etter behov.

• McKinsey mente det var urealistisk å gjøre noe slikt. Oljeselskapet Chevron hadde jo forsøkt, ble det hevdet, og det hadde svidd av et ukjent antall millioner dollar.
• Men jeg følte meg ikke trygg på at dette var en riktig analyse. Jeg så konturene av noe, og jeg hadde håndverket inne, minnes Rystad.

Sagt på en annen måte, det dreide seg om å fylle den tomme kassen med legoklosser (databasen), og deretter starte byggingen (analysene), samt å bruke de samme klossene flere ganger.

Så, i 2004, så Rystad Energy lyset. Men det ble 18 lange og mørke måneder hvor pengene forsvant i en stri strøm.

• Det var av og til tungt å bruke oppsparte midler til å betale regninger og ikke ta ut lønn på 18 måneder, erindrer han. Det hjalp jo heller ikke at kona på samme tidspunkt skulle starte sin egen business.

En arketypisk bedriftsskaper. Han kastet seg ut i det med en innstilling om at ingenting er umulig, kommenterer en kollega. Selv sier han at det er kollegaenes fantastiske evner og innsatsvilje som har gjort firmaet mulig.

Sakte, men sikkert, kom kundene da databasen begynte å ta form. I dag dominerer konsulentmarkedet. Her er det absolutt mulig å tjene penger. Men å selge database-abonnement er også veldig interessant, fordi det er en enda mer skalerbar virksomhet. Det tredje beinet er multiklientrapporter, for eksempel om skifergass i USA hvor Rystads rapport har fått ry som den beste rapporten som er tilgjengelig om dette markedet. Til sammen er dette kjernen i Rystad Energy.

Ingen mangel på olje

Databasen tar inn kunnskap fra 65.000 olje- og gassfelt verden over med informasjon om hvilke 3200 oljeselskap som eier disse feltene og leteblokkene. Det skulle vært artig å se regnearket. Regneark? Det er en gigantisk SQL database med OLAP overbygninger og en egenprogrammert Browser (!), sier Rystad. Og vi blir tilbudt noen minutter foran dataskjermen. For å studere resultater.

• Hva kan jeg by på, spør kokken.

”Peak Oil,” lyder svaret. Eyvind Hellstrøm ville brukt minutter hvis det var snakk om en biff stekt ”rare”. Her tar det bare sekunder før vi får servert et utsøkt svar.

• Det er påvist nok olje rundt omkring i verden til å levere vekst i 20-30 år til, og da er Johan Sverdrup-feltet med i regnestykket, forklarer ”tallgourmeten”.
• Funn- og letetrenden av både konvensjonell og ukonvensjonell olje gir et potensial for 0,8 % vekst de neste 20 årene, legger han til, mens gassen kan vokse med 1,3 %. Det er altså fortsatt rom for langsiktig vekst, men dette er likevel ensbetydene med et meget stramt marked fremover. Husk at befolkningen vokser med 0,9 %, altså må per capita forbruk av olje ned – og ikke opp – når vi ser fremover, advarer Rystad.

Og selv ikke denne beskjedne veksten skjer av seg selv. Investeringer i ny utbygging må til. Da vil vi også oppleve at ”per fat”-investeringene vil øke. Men i følge Rystad er det helt nytt at noen kan si noe faktabasert om denne veksten, slik som utsagnet ovenfor. Det er det kvantitative tallmateriale som gjør at spådommen er verdifull.

Konklusjonen er altså at vi ikke står foran et topp-punkt i verdens oljeproduksjon i nærmeste fremtid. Katastrofescenariet har igjen feilet. Kanskje vil det oppstå en ”peak oil”-situasjon i 2040, men kanskje vil den ikke oppfattes slik fordi alternative energi på det tidspunktet er i ferd med å fases inn som energikilder.

• Jeg har et harmonisk energisyn, der jeg kobler vårt eget tallmateriale med min økonomiske forståelse, forklarer Rystad.

Jobber knallhardt

Mørket har senket seg, og panoramautsikten fra kontoret har blitt redusert til silhuetten av Akershus Festning. Hos Rystad Energy er det likevel ikke kveldsstille. Det er fortsatt mange tall som skal prosesseres. Det er fortsatt mange tanker som skal tenkes.

Jarand Rystads kollegaer vet at han har jobbet knallhardt for å skape suksessen Rystad Energy. Han har ikke spart seg. Du bygger ikke en suksess ved å være et A4-menneske som går hjem klokken fire.