Forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har de siste årene utført feltarbeid langs Stuoragurra-forkastningen i Troms og Finnmark for å bedre datere dens alder og når de største jordskjelvene den har dannet har opptrådd.
Under den nordiske vinterkonferansen tidligere i år fortalte NGU-forsker Lars Olsen at forkastningen består av tre segmenter som har blitt dannet etappevis i etterkant av den siste istiden.
– Det nordlige segmentet er yngre enn 4 000 år, det sørlige segmentet drøyt 1 280 år, og den midtre delen kan ha vært aktiv for mellom 700 og 900 år før nåtid, sa Olsen.
Nå hevder NGU at forkastningen er yngre enn tidligere antatt. De opptil syv meter høye skrentene som ligger på den ellers flate vidda skal ha blitt dannet i hovedsak som følge av minst tre kraftige skjelv.
– Det er viktig at myndighetene har kunnskap om de nye funnene ved planlegging av ny infrastruktur. Skjelvene er så overraskende unge at vi også må prøve å forstå geologien på nytt, sier NGU-forsker Odleiv Olesen.
– Undersøkelsene tyder på at bergspenninger i jordskorpa kan utløse store jordskjelv også i et tilsynelatende stabilt Norge.