Kraftig fall i CO2-utslipp

Da etterspørselen etter energi falt med 4,0 prosent i fjor, falt samtidig utslippene av CO2 med 5,8 prosent.

I rene tall er dette to milliarder tonn, eller rundt 40 ganger Norges totale utslipp per år. Dette tilsvarer også EUs samlede utslipp i året.

Globale CO2-utslipp siden 1990 (mrd. tonn). Kilde: «Our world in data».

Dette er det kraftigste, årlige fallet siden andre verdenskrig, skriver IEA i sin oversikt over de globale CO2-utslippene i 2020.

Fallet i CO2-utslipp skyldes først og fremst en nedgang på 8,6 prosent i etterspørselen etter olje og et fall på 4,0 prosent i etterspørselen etter kull. At fallet i utslipp er større enn fallet i energiproduksjon, henger selvsagt sammen med at kull og olje gir større utslipp enn for eksempel gass.

I fjor utgjorde utslippene fra olje 10,3 milliarder tonn.

Stadig mer fornybar energi

IEA opplyser også at andelen fornybar energi i den globale elektrisitetsproduksjonen økte fra 27 til 29 prosent i fjor. Noe som er den største årlige økningen noensinne.

Energiproduksjonen fra sol og vind (1628 TWh) utgjorde i 2019 imidlertid ikke mer enn 1,02 prosent av verdens totale energiproduksjonen (158 839 TWh).

Norges årlige el-produksjon er til sammenligning omtrent 150 TWh, hvorav 10 prosent kommer fra vindkraft.

Global elektrisitetsproduksjon fordelt på energikilder. Kilde: «Our world in data».

En uuttømmelig kilde

I Norge er kjernekraft så til de grader uspiselig at den politiske diskusjonen er totalt fraværende.

Vi skal likevel huske at kjernekraft har minimale CO2-utslipp, og det er stadig flere som nå argumenterer med at vi må ta debatten for å kunne produsere tilstrekkelig utslippsfri elektrisitet, og da spesielt til elektrifisering av sokkelen (tu.no: «Equinor bør vurdere kjernekraft framfor landbasert vindkraft til sin elektrifisering»), samt til å drive batterifabrikker rundt om i landet.

På global basis produseres ca. 2700 TWh per år (altså mer enn sol og vind til sammen), men produksjonen har ikke vokst de siste ti årene.