Det østerrikske oljeselskapet OMVs avgrensningsbrønn (7324/7-3 S) påtraff som forventet olje i Stø- og Fruholmenformasjonenes sandsteiner. Det var svært gode nyheter.
Etter den første brønnen gikk OMV ut med et estimat («High unrisked volumes») på 500 mill. fat utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.). Den noe kryptiske pressmeldingen fra Oljedirektoratet antyder at de utvinnbare ressursene kan være større enn det som tidligere har blitt antatt. Men Oljedirektoratet opererer foreløpig kun med det halve volumet.
https://twitter.com/oljedir/status/717629440331759616
«The well results are expected to provide an increase of in-place volumes in the Central South and Central West segments, and further reduce the overall uncertainty of contingent resources in PL537,» skriver OMV i en pressemelding.
Men ikke nok med det, brønnen ble boret horisontalt om lag 250 m under havbunnen (!), noe som må betraktes som et teknologigjennombrudd, og en fjær i hatten både for operatøren og Norge som vertsland. OMV sier at det er «the shallowest horizontal offshore well drilled from a floating drilling facility».
Brønnen startet vertikalt, og ble deretter styrt til horisontal posisjon i løpet av 250 meter. Den horisontale delen av brønnen er 1402 meter, mens brønnens totale lengde er 2534 meter.
Nå venter vi spent på et oppdatert ressursestimat for Wisting.

Illustrasjon: OMV
Suksess med jura
– Hoop Forkastningskompleks, i dagligtale omtalt som «Hoop-området», har navn etter et nederlandsk fartøy – Der Hoop – som den nederlandske oppdageren William Barents benyttet på et av sine tokt i arktiske farvann, forteller Bent Kjølhamar, Director PD Europe & Russia i TGS.
Helt siden 2007 har Kjølhamar levd og åndet for Hoop-området. Sammen med gode kollegaer, og med bred støtte fra ledelsen, har han bidratt til en stadig økende mengde med 3D seismikk i en jomfruelig del av Barentshavet.
– Etter OMVs siste avgrensningsbrønn på Wisting-funnet er forhåpningene til denne geologiske provinsen større enn noen gang før, sier han, og støtter seg til en mengde geologiske og geofysiske data som har blitt samlet inn i dette området de senere årene.
Utforskningen av Barentshavet startet i 1980 i Hammerfestbassenget. Men det skulle gå mer enn 25 år før oljeselskapene begynte å lukte på Hoop-området og de første lisensene ble tildelt i 2009. I den 20. konsesjonsrunden ble OMV, Spring Energy (nå Tullow Oil), Idemitsu og SDØE tildelt blokkene 7324/7 og -8 (PL 537). I den påfølgende runden ble Statoil tildelt 6 blokker i to lisenser på Mercuriushøyden, rett øst for forkastningskomplekset, hvor det så langt er boret tre brønner. I den 22. runden ble ytterligere 7 blokker tildelt i to lisenser på Bjarmelandsplattformen, rett vest for forkastningskomplekset, med GDF (nå Engie) og Statoil som operatører. I disse er det foreløpig ikke boret undersøkelsesbrønner.
– Det spesielle med dette området er at de klassiske letemodellene med jura reservoar ligger svært grunt, og over store områder ligger de mindre enn 1000 meter under havbunnen. Dessverre er det ingen brønner som så langt har klart å påvise gode trias reservoarer, opplyser Kjølhamar.
Bent Kjølhamar har vært en sterk pådriver for innsamling av nye data i Hoop-området. Mange skuffelser på Bjarmelandsplattformen tvang seismikkselskapene til å se på nye områder, og Kjølhamar festet seg ved Hoop Forkastningskompleks. Deretter fulgte et flerårig innsamlings- og analyseprogram som er et oljeselskap verdig.
Foto: Halfdan Carstens
Staket opp ruta
Lenge før oljeselskapene fikk sine lisenser tildelt hadde geofysikkselskapene vært der og samlet inn både seismikk og elektromagnetiske data. Ett selskap markerte seg som spesielt aggressivt. I løpet av 5 år samlet TGS inn hele 23 000 km2 med 3D seismikk, og det er konkrete planer om enda mer.
– Sammen med flere andre seismikkselskaper kan vi tilby flere generasjoner med 2D seismiske data, full bredbånd seismisk 3D-dekning, samt høyoppløselige P-Cable 2D og 3D seismiske data, sier Kjølhamar.
Han trekker spesielt fram såkalte P-Cable 3D-data som har blitt utviklet av et miljø ved Universitetet i Oslo ledet av Sverre Planke.
– P-Cable dataene gir ekstremt høy horisontal og vertikal oppløsning, ned mot seks meter, og helt ned på detaljert reservoarnivå, men også MCG har samlet inn høyoppløselige data i Hoop-området. Deres innfallsvinkel har vært en kortere kabel enn det som er vanlig for regionale data.
Dertil foreligger en rekke andre datatyper med flere leverandørselskaper involvert. Oljeselskapene tilbys nå 3D EM (elektromagnetiske data), IP (indusert polarisasjon, GEO 2014/05; «Formidabel suksessrate»), samt prøver og analyser av havbunnssedimenter for deteksjon av olje- og gasslekkasjer. De siste har klare «oljeanomalier» over spesifikke prospekter, noe som gir ytterligere håp om enda flere funn.
– Det er et grundig geologisk og geofysiske arbeid som ligger til grunn for datainnsamlingen i Hoop-området, og vi har brukt ressurser fra hele TGS sitt europeiske fagmiljø til å de-riske Hoop-området med godt, gammeldags G&G-arbeid (GEO 2013/06; «Multiklient seismikk definerer ny oljeprovins»).
– Vi har jobbet omtrent på samme måte som oljeselskapene. Forskjellen er at vi har gått videre med innsamling av nye data, og ikke bare seismikk, mens oljeselskapene bruker dataene til å evaluere prospekter, søke lisenser og bore brønner, sier Kjølhamar.
Suksess for EM
EMGS har også vist stor vilje til å satse på multiklient EM-data. Selskapet kan i dag vise til bred dekning i Hoop-området. Det viser seg at dataene kan ha stor nytteverdi i de-risking av prospekter.
Stein Fanavoll i EMGS har på flere seminarer i Hydrocarbon Habitats-serien vist at EM-data skiller mellom resistive og konduktive reservoarer, og at de resistive reservoarene er fylt med hydrokarboner (GEO 2013/03; «Økt interesse for omstridt teknologi»). Fanavoll har også demonstrert at anomaliens størrelse kan korreleres med volumet av hydrokarboner.
EM anomaly marked the oil-discovery spot at Wisting Central in Hoop complex, Barents Sea. http://t.co/XAe1tJBm06 pic.twitter.com/lbr3hMWdda
— EMGS 3D EM Services (@EMGS_asa) September 11, 2013
Det samme har Jonny Hesthammer, erfaren oljeleter og professor ved Universitetet i Bergen, påpekt ved flere anledninger (GEO 2014/02; «Overbevisende data letter oljeletingen»), og han har tidligere referert til Statoil-brønnene i Hoop-området hvor EM-data i forkant viste at prospektene ikke var assosiert med resistive anomalier som skulle tilsi kommersielle funn (geo365.no; «De tre skuffelsene»).
– Det er i dette perspektivet svært interessant at det i Hoop-området har blitt påvist flere sterke EM-anomalier i 23. runde-blokkene, mener Kjølhamar.
– Flere av dem assosieres med prospekter der reservoaret består av jura sandsteiner, slik vi har sett i Wisting og Hanssen, men i tillegg ser vi anomalier som kan knyttes til prospekter med trias sandsteiner. Dette gjelder både vest og øst for Hoop Forkastningskompleks.
Det siste er spesielt interessant ettersom prospekter med trias reservoarsandsteiner gjennomgående har vært skuffende i store deler av Barentshavet.
Kjølhamar legger likevel ikke skjul på at oljeselskapenes forhold til EM varierer.
– Vi har erfart at noen har instruksjoner om ikke å bruke slike data overhode, mens vi i den andre enden av skalaene finner selskaper som legger stor vekt på EM i sine vurderinger av prospektivitet og risiko.
EM var avgjørende
Det er ikke å ta for mye i å påstå at TGS og EMGS har vært pådrivere for utforskningen av Hoop-området. Eksemplet med Wisting er talende.
Da Spring Energy valgte å satse på Emma-prospektet, det som nå heter Wisting, og søkte på blokk 7324/8 i den 20. konsesjonsrunden, var det ikke minst på grunn av en svært klar EM-anomali over prospektet (GEO 2013/06; «Oljefunn som bestilt»).
– Uten disse dataene hadde prospektet sannsynligvis blitt forkastet. Det var alt for mye som talte imot produserbar olje i et så grunt prospekt (GEO 2009/03; «En hane i kurven»), sier Tor Veggeland, den gang geofysiker i Spring Energy, og som senere var med på oppstarten av Pure E&P.
Geologene hadde kartlagt en felle som geokjemikerne gjerne ville fylle med olje. En amplitudeanomali over prospektet var påfallende.
– Seismikken hjalp oss å definere en fluidkontakt med god AVO-respons, forteller Veggeland, men medgir at det var litt vanskelig å tro på den. En forkastning fra det antatte reservoaret og opp til bunnen av de kvartære lagene ga risiko for lekkasje.
Erfaring fra tidligere brønner i Barentshavet hadde vist at grunne reservoar gjerne lekker, og at små mengder gass i reservoaret kan gi flotte anomalier på seismikken. Spring ønsket derfor å benytte flere datakilder og anskaffet CSEM-data fra EMGS. De viste en tydelig anomali over det samme prospektet, og det forelå et klart sammenfall mellom det seismikken og CSEM-dataene viste.
– Skepsisen rundt omkring var likevel veldig stor fordi prospektet bare lå noen få hundre meter under havbunnen. At det skulle ligge olje så grunt var uhørt. Men EM-anomalien formelig lyste opp over strukturen, og da vi så dette begynte vi virkelig å tro at dette kunne være et interessant prospekt, minnes Tor Veggeland.
Trias er jokeren
Vi står foran en ny fase i utforskningen av Hoop-området. Få vil bli overrasket om det vil bli gjort nye oljefunn i jura sandsteiner. Den store spenningen knyttes til om det også kan være gode reservoarer i trias så langt nord, og om prospektene er fylt med olje.
– Vi ser lukninger på flere trias-nivåer, og store forkastningsbetingete EM-anomalier ligger godt plassert i forhold til disse. Aurelia-brønnen vest av Maudbassenget, som blir boret senere i år, vil vi følge spesielt nøye fordi den vil kunne overaske med bedre reservoarer i trias og dermed åpne døren for mange nye prospekter i nord.
– Vi har derfor godt håp om at det også vil bli funnet hydrokarboner i tris sandsteiner. Nøkkelen til suksess ligger i å sammenholde flere datatyper, presis slik som Spring Energy gjorde da geologene og geofysikerne de-risket Wisting-prospektet, konkluderer Bent Kjølhamar.