Hva består Norges byggeråstoff av? Hvor kommer det fra? Hvor mye gjenstår? Hvor langt og hvordan har det blitt transportert? Til hvilke formål blir det benyttet?
Alle disse spørsmålene besvares i det nye nasjonale ressursregnskapet for byggeråstoffer som ble lansert i desember av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).
Regnskapet er basert på driftsrapportene som aktive uttak i Norge leverer til dem.
– Ressursregnskapet som nå er utviklet utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget om næringen for byggeråstoff, og legger til rette for at myndigheter i større grad kan planlegge for morgendagens behov ut fra dagens mineralressurser, sier DMF-direktør Randi Skirstad Grini.
Byggeråstoff omfatter knust fjell (pukk) og løsmassene grus og sand.
Regnskapet gir fylker og kommuner god oversikt både over hva massene brukes til, levetiden til aktive uttak og transportavstander.
Mye av denne informasjonen har allerede vært tilgjengelig gjennom DMFs årlige publikasjoner, men er nå mer utfyllende både på nasjonalt og kommunalt nivå.
DMF påpeker at tallene per i dag kun baserer seg på uttak av jomfruelig masse som er regulert av mineralloven. Ressursregnskapet tar dermed ikke høyde for produksjon eller bruk av overskuddsmasser og resirkulerte masser fra bygg- og anleggsbransjen.
DMF lanserte tidligere i år to nye digitale kart som gir oversikt over hver kommunes ressurssituasjon med hensyn på byggeråstoffene grus og sand.
I GEO 2023 (kan bestilles her) spør vi Direktoratet for mineralforvaltning om grus og sand er en ressurs Norge kan gå tom for. Vi lærer også at Norge er en stor eksportør av byggeråstoffer. I 2021 eksporterte vi grus, sand og knust fjell for 1,8 milliarder kroner.