– Det vil være gunstig for Oppdal om vi vinner.
Daglig leder Petter Bye i Oppdal Sten er i liten tvil om at landets skiferhovedstad vil nyte godt av en kontrakt på levering av 22.000 m2 til Nasjonalmuseet. Det er også stor prestisje knyttet til prosjektet, og derfor godt for merkevarebygging. Men om det ikke går rette veien, er ikke det noen katastrofe.
– Det viktigste er at det blir norsk skifer, og etter anbudsåpningen vet vi at den kommer fra Alta, Lierne, Oppdal eller Dovre.
Bye har imidlertid god grunn til å se lyst på mulighetene. Oppdal Sten var bare 1,8 millioner kroner dyrere enn anbudet fra Liskifer i Nord-Trøndelag. Og konkurrenten over veien leverte inn et anbud som var mer enn dobbelt så dyrt.
– Vi legger derfor godt an når det gjelder pris. Den faktoren teller som kjent 45 prosent. Estetikk teller 35 prosent, og vi kan levere et produkt som vi vet arkitekten liker. Vår tyske samarbeidspartner, som er et stort firma i Tyskland, borger også for de resterende 20 prosent som går på leveringsdyktighet.
God vekst gjennom 15 år
Mens skiferindustrien på Oppdal har røtter tilbake til den gangen Dovrebanen ble anlagt tidlig på 1920-tallet, er Oppdal Sten en forholdsvis ung bedrift.
– Virksomheten startet forsiktig opp i 1993 som et sysselsettingstilbud til oppsagte arbeidere ved Folldal gruver da denne ble nedlagt, men det var bare én som slo til.
– Vi kom derfor først skikkelig i gang noen år senere, forteller Geir Jacobsen som var daglig leder fra 1998 frem til 2011.
Med sin lange erfaring kaller Jacobsen seg i dag «syvende far i huset» med kontor – i passende avstand fra administrasjonen, ifølge ham selv – én etasje over. Gjennom de 13 årene han ledet bedriften vokste den fra nærmest ingenting til 35 millioner kroner i omsetning i 2014, med en jevnt økende trend gjennom hele perioden, og spesielt etter 2005.
– Alt vi produserer selges innenlands. Nesten ingen ting går til eksport. Vi satser ikke på det, men tar det som måtte komme av seg selv, forteller Jacobsen.
– Norsk stein blir gjerne for dyr i utlandet, så innenlandsmarkedet er mer lukrativt for oss, utdyper han.
Salg er bare en av utfordringene. Gjennom sine snart 20 år i bedriften har Jacobsen erfart at uforutsigbarhet på både mengde og kvalitet kan forårsake grå hår i hodet. Sagt på en annen måte varierer skrotprosenten mye, og det er om å gjøre å holde denne nede for å ha høy utvinningsgrad.
Nå venter Jacobsen i spenning på om Oppdal Sten skal gå seirende ut av konkurransen om gigantleveransen til Nasjonalmuseet. Anbudsåpningen viste at de var nest billigst på pris. Det gir forhåpninger.
Nok stein
Oppdal Sten driver på to steder, først og fremst i «Drivdala» sør for Oppdal, hvor det blir tatt ut Oppdal Mørk og Oppdal Mørk Golan, og det er den sistnevnte steinen som er påtenkt for Nasjonalmuseet. Den beskrives som «en skifer med mørke spetter i overflaten», og som et råstoff for «maskinelt bearbeidede produkter».
På 1100 meters høyde inne i Trollheimen, nord for Oppdal og med flott utsikt til majestetiske Blåhø, er det et annet brudd hvor to barkede karer sprenger og tar ut stein sommerstid. Flere mener det er der vi finner den beste steinen.
– Oppdal Mørk er hovedproduktet vårt og står for 75 prosent av omsetningen. Denne steinen er vi også alene om, og den er svært ettertraktet, forteller Bye.
– Oppdal Mørk Golan er mer homogen og mindre oppsprukket, og det er derfor vi har valgt denne steinen til Nasjonalmuseet.
Skiferen med det elegante mønsteret har tradisjonelt blitt brukt til flis, benkeplater, trappetrinn og vindusbrett, men nå er det altså en god mulighet for et nytt produkt der alle de 6 flatene er saget. Arkitekten for Nasjonalmuseet har nemlig etterspurt at alle seks sidene av steinen skal være saget, men dette har vi liten tradisjon for i Norge, også på Oppdal.
Oppdal Sten har stein nok, men det skorter på sagekapasiteten, det nødvendige utstyret finnes ikke.
– Det er ingen norske firmaer som har stor nok kapasitet til dette oppdraget, fremholder Bye.
Bedriften med hovedkontor midt i skiferbygda har derfor alliert seg med tyske Hoffmann Naturstein som har levert inn anbudet og vil stå for sagingen. Hvis Oppdal Sten får tilslaget gjennom Hoffmann Naturstein, vil steinen derfor sendes til Sør-Tyskland for bearbeiding.
– Spaltingen av stein til det 6000 m2 store gulvet på takterrassen skal vi imidlertid gjøre selv her på Oppdal, opplyser Bye.
To viktige parametere
Oppdal Sten forbereder seg på å få det endelige tilslaget på levering av stein til Nasjonalmuseet. Bruddet ligger klart for uttak av stein, rett ved E6, og alle ansatte har blitt tatt med på råd for å sikre at jobben er tenkt skikkelig gjennom. Likevel medgir både Petter Bye og Geir Jacobsen at jobben er utfordrende på grunn av størrelsen.
Men de er begge optimistiske. Både pris og estetikk, de to viktigste parameterne når valget skal, ser ut til å være i deres favør. Dessuten har arkitekten for Nasjonalmuseet aldri lagt skjul på at han ligger skiferen fra Oppdal.