Ligger Svalbards energiframtid i jordens indre?

I 100 år har Svalbard hentet energi fra fjellet i form av rike og store forekomster av kull. For de neste 100 år er kull tatt ut av ligningen og jakten er i gang på alternative og utslippsfrie energikilder. Solenergi har et enormt potensial den tida av året øygruppa bader i lys. Vinden er en kraftfull og trofast følgesvenn på Svalbard, men kan også være lunefull.

Kanskje bør vi ikke gi opp fjellet som energikilde helt ennå, men vende blikket og drillen nedover, mot berggrunnen, spør Kim Senger, Malte Jochmann og Snorre Olaussen i et innlegg på geoforskning.no.

Svalbard er annerledes enn det norske fastlandet på mange måter, og geologisk er forskjellen slående. Der fastlandet for det meste består av grunnfjell har man på Svalbard kilometervis av lagdelte sedimentære bergarter. Dette har dannet grunnlaget for kulldriften, men førte også til leting etter olje og gass i perioden 1961-1994 (i sum 18 letebrønner).

Artikkelforfatterne påpeker at de gamle borehullene har gitt god kunnskap om varmen i undergrunnen på Svalbard. På det norske fastlandet, hvor berggrunnen er langt unna varmen fra høy vulkansk aktivitet, er varmegradienten lav. Her øker temperaturen med 25 °C per kilometer i gjennomsnitt. Svalbard derimot har en helt annen og langt høyere gradient.

Basert på målinger fra gamle borehull vet vi at varmen i grunnen på øygruppa varierer kraftig. Fra 24 °C per kilometer på Sarstangen vest på Svalbard til 55 °C per kilometer sørøst på Svalbard ved Tromsøbreen.

I gjennomsnitt ligger grunnvarmen på Svalbard på 33 °C per kilometer. Under Longyearbyen er det målt temperaturer rundt 43 °C per kilometer. Dette betyr at geotermisk energi kan bli en viktig del av energimiksen for Svalbards største bosetning i framtiden, og potensialet i bergvarmen er allerede utgangspunktet for en rekke pilotprosjekter.

Les hele artikkelen på geoforskning.no