– Funnet som vi har gjort rett nord for Sleipner-feltet er et av de aller største på norsk sokkel de siste ti årene, og det demonstrerer med all tydelighet at det fortsatt kan gjøres store funn av olje og gass i modne områder av Nordsjøen, fremholder Tom Dreyer, letesjef i StatoilHydro for feltnær leting i Nordsjøen.
Tom er leder han et team bestående av geologer og geofysikere som kommer fra både Statoil og Hydro. Oppgaven hans er å finne det vi kaller tilleggsressurser, altså små og store olje- og gassfelt som kan produseres fra de produksjonsplattformene som allerede står ute i havet. Det er en viktig oppgave. For det første trenger vi å forlenge olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og for det andre er det fornuftig å utnytte eksisterende infrastruktur lengst mulig. På den måten kan vi forlenge levealderen og få maksimalt mulig ut av den opprinnelige investeringen.
Nå har Toms arbeidslag gjort nettopp det de er blitt bedt om å gjøre, finne mer olje og gass, mye mer, og i en pressemelding tidligere i høst berømmet letesjef Tim Dodson mannskapet som stod bak. Ikke bare fordi de gjorde et funn, men like mye for måten de gjorde det på.
”Jeg vil berømme leteorganisasjonen for å komme opp med ideen om at det kunne være en oljekolonne under gassen på Dagny
Tim Dodson
Historien bak funnet:
15/6-2R ble boret av Esso i 1974 og fant gass.
15/6-4 ble boret av Esso i 1976 uten at det ble funnet verken olje eller gass.
15/5-1 ble boret av Norsk Hydro i 1978 og bekreftet gass i Dagny.
15/6-9 ble boret av Statoil i 2007 og fant både olje og gass i prospektet Ermintrude.
15/5-7 ble boret av StatoilHydro i 2008 og fant olje under gassen i Dagny-strukturen.
(Like sør for Dagny ligger Sleipner-feltet hvor det på 1970-tallet ble påvist et gigantisk gassfelt som har vært i produksjon siden 1996.)
Fant nytt prospekt
– Det startet med at organisasjonen skulle utarbeide en plan for utbygging og drift (PUD) av gassfunnet Dagny. En PUD kreves alltid før utbyggingen kan godkjennes av Olje- og energidepartementet, og en del av jobben er å kartlegge feltet med alle tilgjengelige data for å ha et best mulig grep om reservegrunnlaget, forteller Marit Johansen, sjef for feltnær leting i ”Nordsjøen Sør”.
– I databasen inngikk de to brønnene som på 1970-tallet hadde påvist Dagny. I tillegg hadde vi brønndata fra flere omkringliggende brønner som ble boret i årene etter at gassfunnet ble gjort. Derfor hadde vi nå et mye bedre grunnlag for en god geologisk forståelse av dette området, påpeker Marit.
Brønndata er imidlertid ikke nok. For å gjøre en god kartlegging av funnets utbredelse, var det nødvendig å ta i bruk seismikk. Da Dagny-funnet ble gjort var det kun 2D seismikk tilgjengelig. I de mer enn 30 årene som er gått har kvaliteten på de seismiske dataene generelt blitt forbedret kraftig, og i tillegg er 3D seismikk blitt hyllevare. Geologene hadde derfor denne gang et helt annet datagrunnlag å ta tak i. Noe de var i stand til å benytte seg av.
– Det skulle vise seg å være vanskeligere å avgrense funnet enn vi hadde trodd. Vi ble nysgjerrige og begynte derfor å se ut til siden for strukturen, og beveget oss nok litt i grenseland for den oppgaven vi var satt til. Men det ene tok det andre, og etter hvert ble et nytt prospekt definert på nedsiden av Utsirahøyden i øst, forteller Kate Berry som har kartlagt området sammen med Christine Ekeli de siste tre-fire årene.
– Én av grunnene til at vi var i stand til å finne Ermintrude-prospektet var at vi hadde et sammenhengende sett med 3D-seismikk å forholde oss til. For bare drøyt fem år siden vardatasettene separate, de hang ikke sammen, og i en slik situasjon er det slett ikke sikkert at vi hadde klart å finne det nye prospektet. Men med de mulighetene som ny teknologi gir, kunne vi lett bevege oss over et større område under tolkningen, fremholder Kate.
– Navnet Ermintrude har vi etter en ku med spesielle evner i et engelsk barnetvprogram, forteller Kate som selv er engelsk.
Det høres så enkelt ut, men vi vet at det ligger mange og lange timer med geologisk arbeid og seismisk tolkning bak, og helt sikkert mye frustrasjon, før prospektet først ble definert, deretter ”solgt inn” til ledelsen, og til slutt boret. Kate og Christine berømmer samtidig ledelsen som var i stand til å reagere svært raskt da de kom opp med ideen om det nye prospektet.
– Ermintrude ble definert som prospekt i januar 2006, for knapt tre år siden, og den påfølgende sommeren ble arbeidet med PUD-en lagt til side for i stedet å undersøke ressurspotensialet bedre. Drøyt ett år senere – i 2007 – ble det gjort et funn av både gass og olje (Ermintrude) i brønnene 15/6-9 S, A og B, forteller Christine (”S” står for skråbrønn, ”A” og ”B” er sidesteg).
– Funnet bekreftet at modellen vår var riktig. Det var likevel ikke forventet at vi skulle finne så mye olje under gassen. Et sidesteg ble boret (A), og nå ble gass funnet høyere oppe på strukturen. Enda et sidesteg ble boret (B), denne gang for å finne kontakten mellom olje og vann. Resultatet var nedslående i den forstand at vi ikke fant kontakten, men selvsagt positivt fordi oljekolonnen var mye høyere enn vi hadde drømt om.
Historien bak funnet
Ved å lete opp gammel informasjon får vi et lite innblikk i utviklingen fra ”lille Dagny” til det store feltet som vi nå vet ligger der.
Dagny
Fra ”Faktaheftet 2008” – basert på kunnskap fra 1970-tallet
15/5-1 Dagny ligger like nordvest for Sleipner Vest. Det er et mindre gass- kondensatfunn som ble gjort i 1978. Reservoaret er i sandstein tilhørende Huginformasjonen av mellomjura alder. Funnet vil mest sannsynlig bli bygd ut med en havbunnsinnretning knyttet til eksisterende infrastruktur i Sleipner-området.
Ressurser: 5,2 milliarder m3 gass; 0,7 millioner tonn NGL; 1,7 millioner m3 kondensat
Ermintrude
Pressemelding fra Oljedirektoratet 9. juli 2007
Statoil har avsluttet boringen av avgrensningsbrønnene 15/6-9 A og B på funnet 15/6-9 S i Nordsjøen på Ermintrude-prospektet. Brønnene ligger om lag sju kilometer nord for Sleipner og ca. tre kilometer øst for funnet 15/5-1 Dagny. Funnet 15/6-9 S inneholder lett olje i reservoarbergarter fra mellomjura. To brønner 15/6-9 A og 15/6-9 B er sidestegsboret for å avgrense funnet. 15/6-9 A påtraff gass/kondensat i toppen av strukturen, mens 15/6-9 B påtraff olje lengre nede på strukturen. Avgrensningsbrønnene viser at størrelsen på funnet trolig er innenfor usikkerhetsspennet 8-12 millioner m3 utvinnbare oljeekvivalenter.
En betydelig oljekolonne
Pressemelding fra StatoilHydro 25. august 2008
Oljefunnet ved Sleipner er et høydepunkt i årets leteprogram på norsk sokkel, og det er oppmuntrende at vi kan vise at nye ideer gir gode resultater i en del av Nordsjøen som har vært utforsket siden 1960-tallet. Målet for brønn 15/5-7 var å påvise olje i midtre jura reservoarbergarter under gassfunnet Dagny. Brønnen påviste en oljekolonne på om lag 100 meter i Huginformasjonen. Totalt utvinnbart volum anslås til 100-125 millioner fat (16-20 millioner m3 oljeekvivalenter). – Funnet er resultat av en bevisst satsing på å finne mer hydrokarboner som kan fases inn til Sleipner. Jeg vil berømme min leteorganisasjon for å komme opp med ideen om at det kunne være en oljekolonne under gassen på Dagny, fremholder StatoilHydros letesjef for norsk sokkel, Tim Dodson.
Oppjustering av ressursene
Pressemelding fra StatoilHydro 10. oktober 2008
I slutten av august 2008 ble det påvist tilleggsressurser til funnet ved avgrensingsbrønn 15/5-7 som resulterte i et usikkerhetspenn på 15-20 millioner Sm3 (95-125 millioner fat) utvinnbare oljeekvivalenter for hele Dagny. I brønnene ble det tatt vann- og trykkprøver i reservoarbergarten og olje-vann-kontakten ble fastslått. Brønnene ble ikke formasjonstestet. Størrelsen på funnet (Dagny) oppjusteres nå til å ligge innenfor et usikkerhetsspenn på 21-27 millioner Sm3 (130-170 millioner fat) utvinnbare oljeekvivalenter. Dagny vil bli vurdert utbygd sammen med funnet 15/6-9 S funnet mot Sleipner-feltet.
Ett stort felt?
Etter denne første oljebrønnen, snudde organisasjonen seg fort rundt nok en gang, og ny 3D seismikk ble skutt samme høst. Heldigvis var været det beste hele tiden, og alle de planlagte dataene ble samlet inn. Dataene ble levert akkurat i tide for å bekrefte plassering av avgrensningsbrønnen (15/5-7) på Dagny-strukturen sommeren 2008.
Funnet av olje i undersøkelsesbrønnen på Ermintrude satte tankene i sving hos geologene. Sjansen var stor for at det også var olje under gassen i Dagny, og at det til og med var olje i mellom de to funnene. I så fall ville det ikke lenger være snakk om to små funn, men om ett stort. Tanken var selvsagt besnærende.
De seismiske dataene kan kun fortelle hvordan de geologiske lagene ligger i undergrunnen, og bare i spesielle tilfeller kan de gi indikasjoner på om det er olje eller gass til stede. Derfor var det nødvendig å benytte andre metoder, og geologene tok i bruk trykkdata som alltid blir samlet inn under boring. Trykkdataene kan fortelle oss om forskjellige funn eller felt står i kommunikasjon med hverandre, dvs. om det i undergrunnen er ugjennomtrengelige barrierer som hindrer vann, olje og gass å flyte fritt, og trykkdataene kan også si noe om hvor høy en olje- eller gasskolonne er innen et gitt funn. I vårt tilfelle ga trykkdataene gode holdepunkter for hvilket dyp gass/olje-kontakten ligger i Ermintrude. I tillegg antydet trykkdataene at det kunne være olje under Dagny og derfor også i mellom de to funnene.
– Dette var en spennende utvikling, og våre ”best case”-estimater så ut til å kunne være riktige. For å få teorien bekreftet, var det nødvendig å bore enda en brønn, sier Christine.
Sist sommer ble det derfor boret en ny brønn på Dagny-strukturen (15/5-7) som ville avgrense dette funnet og langt på vei bekreftet at den geologiske modellen var riktig.
– Den første brønnbanen traff olje og var en derfor en suksess. Vi hadde imidlertid fremdeles ikke truffet olje/vann kontakten, så nå planla vi et sidesteg hvor hensikten var å bore en ”tørr” brønn. Og nok en gang ble det suksess. Vi traff vann.
På ett viktig punkt tok de likevel feil. Det skulle vise seg at sanden i den siste brønnen var mye tykkere enn forutsatt. Det var likevel godt nyheter, for på den måten øker reservene av olje og gass betydelig.
”Sammenstilling av flere mindre enkeltstående datasett til ett stort er et viktig teknologisk fremskritt
Kate Berry
Illustrasjon: StatoilHydro
En ny oljeprovins
Lukningen i denne store fellen er avhengig av en forseglende forkastning mot nordøst, og slike prospekter er assosiert med betydelig risiko og usikkerhet. Mange vil kvie seg for å utforske prospekter som er avhengig av en slik fellemekanisme. StatoilHydro kunne ikke la være å forsøke og bestemte seg for å bore undersøkelsesbrønnen på Ermintrude. Det var alt for mange grunner til at det var fristende å prøve, og suksessen i denne brønnen kan ha konsekvenser for videre leting både i denne delen av Nordsjøen og mange andre steder på norsk sokkel.
– Mange er skeptisk til feller som denne hvor vi er avhengig av forseglende forkastninger. Jeg tror imidlertid at det er mye gjenværende potensial i denne felletypen. I alt for mange tilfeller har vi valgt å se bort fra disse mulighetene, også fordi det har vært så mye annet å gripe fatt i, hevder Tom.
– Funnet av det nye feltet betyr også at vi må tenke litt annerledes med hensyn på hvilken type hydrokarboner det er i dette området. Det vi tidligere trodde det var mest gass, har vi altså funnet betydelige mengder olje. En gassprovins er med ett også blitt en oljeprovins. Her et det også noe å lære. Etablerte sannheter skal man være svært forsiktige med. Likevel går vi i fellen gang på gang.
Vi kan altså forvente mer leting i Sleipner-området. Og kanskje blir det gjort flere funn av olje, eller av gass. Ingen vet, det er alltid spenning knyttet til oljeleting. Men én ting vet vi med stor sikkerhet. Overraskelser blir det mange av, og enda mer å lære. Og vi får enda mer erfaring som vi kan ta med oss i den videre letingen. Som igjen vil føre til enda flere funn.
”Prosessen rundt dette funnet viser at også de store selskapene kan ha evnen til å snu seg rundt fort
Tom Dreyer
| Ord og uttrykk | |
|---|---|
| Avgrensningsbrønn | Letebrønn som bores for å bestemme utstrekningen og størrelse av et olje- eller gassfunn som allerede er påvist av en undersøkelsesbrønn. |
| Felt | Et eller flere funn som er besluttet å bygge ut, og som myndighetenehar godkjent en planfor utbygging og drift (PUD) for. |
| Funn | Forekomst av olje og/eller gass som er oppdaget i en brønn og som gjennom testing, prøvetaking eller logginger sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum. |
| Letebrønn | Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelsesbrønner og avgrensningsbrønner. |
| Undersøkelsesbrønn | Letebrønn som bores for å undersøke om det finnes olje eller gass i et prospekt. |
Snart produksjon
Det har vært sparsomt med store funn på norsk sokkel de siste ti årene. Det siste gigantfunnet var Ormen Lange som ble funnet i 1997. Senere er Goliat funnet, og her er det håp om å utvinne flere titalls millioner kubikkmeter olje (flere hundre millioner fat). Og i fjor fant Lundin olje – mye olje – i prospektet Luno (GEO 08/2007).
Med Ermintrude og Dagny påviser StatoilHydro mellom 180 og 240 millioner fat oljeekvivalenter bare et steinkast fra Sleipner-feltet. Nå går det mot utbygging. Produksjonen kan være i gang allerede om fire-fem år.
Illustrasjon: StatoilHydro