Statoil økte sin egen produksjon av olje og gass i fjor og nådde et nivå på i overkant av 1,3 milliarder fat o.e. per dag.
Samtidig har selskapet fortsatt den positive trenden med å redusere produksjonskostnadene som i fjor krøp under 40 dollar per fat. Ambisjonen er imidlertid betydelig mer offensiv: Målet er å komme ned i en produksjonskostnad på mindre enn 20 dollar per fat.
Ledelsen trakk fram 4 felt som leverer langt betre enn gjennomsnittet: Oseberg Vestflanken 2 med en «break even-pris» på 16 dollar per fat, Trestakk med 14 dollar per fat (skyldes bl.a. forenklinger), Njord og Bauge (gjenbruk av eksisterende installasjoner) med 24 dollar per fat, og Johan Sverdrup som nå planlegges for mindre enn 20 dollar per fat.
På under fem år har ingeniørene i Statoil også klart å redusere kostnadene for boring av produksjonsbrønner med hele 40 prosent, samtidig med at produksjonen øker fra egenopererte felt.
Ikke rart at ledelsen i Statoil er fornøyd med hva den har fått til, slik det gikk fram på Statoils Capital Market Day den 7. februar.
Med til den positive trenden hører også at Statoil øker utvinningsfaktoren på feltene selskapet selv opererer. I snitt har selskapet planlagt (PUD) for 30 prosent «recovery» i snitt gjennom de siste 40 årene, men snittet har økt til dagens 50 prosent. Det betyr at selskapets olje- og gassreserver har økt med hele ni milliarder fat i forhold til de opprinnelige anslagene i PUD. Det tilsvarer nesten to Statfjord-felt.
©PGS
Målet er nå en utvinningsfaktor på 60 prosent.
Skuffende er det likevel at Statoil ikke gjorde mange nye og store funn i fjor, verken i Norge eller i utlandet. Ingen av de annonserte «high impact»-brønnene endte med suksess. Dertil kan vi slå fast at Statoils letekampanje i Barentshavet var nedslående. Det ble riktig nok gjort 4 funn (Blåmann, Gemini Nord, Kayak og Korpfjell), men ingen av brønnene levde opp til forventningene (3 av dem var «high impact»). Det største av funnene, Kayak, inneholder bare mellom 25 og 50 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.
Likevel har Statoil økt reservene, og erstatningsraten var i fjor 148 prosent. Årsaken er flere nye prosjekter, herunder utbyggingen av Johan Castberg-feltet, samt oppjustering av reservene i eksisterende felt. På den måten øker altså reservene uten at ressursbasen er tilført store volumer.
I 2018 skal Statoil bruke tolv milliarder kroner på leting, og planen er å bore opp mot 40 brønner, 25 til 30 av dem på norsk sokkel. 2 av prospektene som skal bores ligger på store lukninger i Barentshavet sørøst: Korpfjell Deep (med trias sandsteiner som hovedmål) og Gjøkåsen (jura-prospekt). Ifølge Lundin Norway kan Gjøkåsen inneholde mer enn 750 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Andre har imidlertid antydet et potensial på mer enn én milliard fat. For Korpfjell Deep antyder Lundin et potensial på 200 millioner fat o.e.
Det tegner til å bli et usedvanlig spennende leteår på hele norsk sokkel, og spesielt i Barentshavet som sårt trenger flere funn. Det er som kjent i denne provinsen Oljedirektoratet tror det meste av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel ligger.