Det er ikke helt uten undring man leser om protestene mot vår bransje om man tenker på hvor grunnleggende avhengige vi alle er av mineralske råstoffer i hverdagen. Tenk deg en vanlig dag – du står opp i et hus proppfullt av sement, pukk og grus, kanskje murstein og naturstein. Du skrur på lyset (kobber, kvarts), går på do (kaolin), dusjer (feltspat, sink), lager en kopp kaffe (feltspat). Kjører du til jobb (kobber, grafitt, bauxitt) og skrur på pc’n (kobber, tantalitt) trenger du enda flere. Slik fortsetter man gjennom dagen.
Behovet for mineraler er med andre ord åpenbart og absolutt. Likevel er motstanden mot bergindustrien merkbar. Hva er det med akkurat denne bransjen som vekker så mye harme blant enkelte?
Heldigvis er ikke motstanden er så stor som man kan få inntrykk av. Til tross for at protestene mot enkelte gruveprosjekter er svært høylytte representerer de ikke nødvendigvis så mange som man får inntrykk av. For en tid tilbake gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse om folks kunnskap og holdninger til mineralnæringen. I alt var 43 prosent positive eller svært positive til næringen, mens bare to prosent av de spurte var negative eller svært negative. Også bruk av sjødeponi, som har skapt store overskrifter de siste månedene, var tema i undersøkelsen. De yngste respondentene var mest positive til slik bruk såfremt det er det beste miljømessige alternativet.
Likevel er det viktig ikke å avvise eller marginalisere motstanden, men heller forsøke å forstå hvorfor såpass mange er såpass negative til vår næring.
Enkelte i miljøbevegelsen gir inntrykk av at bergindustrien ikke bryr seg om miljøbelastningen vi påfører våre omgivelser. Det er heldigvis feil. Våre medlemmer jobber kontinuerlig for å drive så skånsomt som mulig. Våre ansatte skal leve og bo i lokalsamfunnene med god samvittighet. Likevel fører bergindustri til både støy og støv. Det kan være uvant.
Kan hende er det en stadig mindre synlig fastlandsindustri som har skapt et inntrykk av at industri er noe som hverken synes eller høres. Ingen merker noe til oljeplattformene som har pumpet penger inn i den norske økonomien de siste tiårene. Industri er blitt noe som foregår et annet sted. Dessverre er det nesten helt sant. Bergindustrien foregår først og fremst andre steder enn her. Nordmenn, som våre europeiske naboer flest, er storforbrukere av mineraler, men bare en bitte liten andel utvinnes i Norge eller Europa for øvrig. Det aller meste importers fra steder vi ikke kan se. Steder vi ikke vil se.
Kanskje virker industri slik vi kjenner det gammeldags og utdatert? Når ledende politikere kommer ulovlige aksjonister i møte med både støtteerklæringer og penger til å betale bøter, kan en anta at bevisstheten om hva vi alle lever av er svak. Norge har naturressurser og miljøregelverk i verdensklasse. Det burde legge til rette for økt industri nå som vi må re-orientere oss for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping.
Norsk Bergindustri og våre medlemmer må bli flinkere til å øke samfunnets kollektive bevissthet om behovet for sikker tilgang på mineraler og arbeidet for mer bærekraftig utvinning. I tillegg må vi jobbe for å gjenreise tanken på Norge som landbasert industrinasjon.
Industri bråker og synes. Det er areal- og energikrevende. Men det skaper arbeidsplasser i hele landet, sikrer tilgang på mineralske råstoffer som kommer alle til gode, endatil i henhold til verdens kanskje strengeste miljølovgivning.
Olav Hallset
Kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri
KOMMENTER DENNE SAKEN