«Grønn svada»Foreløpig virker det grønne skiftet mest som en merkelapp på prestisjeprosjekter uten lønnsomhet, prosjekter som krever massivt med subsidier for å bli realisert, mener Ola Borten Moe. Foto: Halfdan Carstens

«Grønn svada»

Det grønne skiftet kan bli en kostbar lek for særinteresser, uten reelt innhold, skriver Ola Borten Moe på ytring.no

«Foreløpig virker det grønne skiftet mest som en merkelapp på prestisjeprosjekter uten lønnsomhet, prosjekter som krever massivt med subsidier for å bli realisert,» skriver Ola Borten Moe i et innlegg på ytring.no. «Grønn svada», kaller han det.

«Jo større subsidier som kreves, jo grønnere er resultatet, virker å være en slags hovedregel,» er hans inntrykk.

«Havvind er lysår fra å være kommersielt interessant i Norge, det samme kan trygt sies om CO₂- renseanleggene i Oslo og Brevik. Det sier seg selv at vi verken berger verden eller norsk velferd om vi ikke lykkes med å få frem teknologi og produkter som noen er villige til å betale mer for enn det koster å lage.»

På 30 år er verdiskapingen pr. innbygger (BNP) mer enn tredoblet, og folketallet økt med over én million – likevel er CO₂ utslippene om lag de samme.

«All naturbasert verdiskaping er under et voldsomt press i Norge – det er i grunnen bare sjarkfiskeren som går fri. Skogen skal vernes, gruver kan de drive på med i Afrika, oppdrett er ikke populært, landbruket skal bygges ned og olje og gass avvikles. Hva om vi hadde brukt energien vår på å videreutvikle de næringsveiene vi allerede har istedenfor å snakke dem ned? Hva om samfunnet faktisk hadde gitt litt kred til alle de som står opp hver dag og skaper de verdiene som vi alle faktisk lever av?»

Les ytringen her.

X