Norcem har ikke til hensikt å stille kalksteinsgruvene til disposisjon for å deponere farlig avfall fra NOAHs anlegg på Langøya.
I en konsekvensutredningen konkluderer NOAH med at det ikke er farlig for miljøet å etablere deponi i de gamle gruvene under Brevik. Utredningen ble laget på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og ble lagt ut i september i år.
Utredningen ble ført i pennen av Multiconsult og k onkluderer med at Dalen gruve er velegnet for deponi for uorganisk avfall.
Men i NORCEMs høringsuttalelse står det svart på hvitt at «samdrift (kalkutvinning og parallell deponidrift) er uaktuelt».
Norcem skriver at «gruvas egnethet som deponi, som sannsynligvis må anses som det mest kritiske temaet i konsekvensutredningen, er etter Norcems vurdering ikke utredet tilstrekkelig når det gjelder detaljeringsgrad».
Videre heter det i høringsuttalelsen at ROS-analysen har begrensninger og svakheter, og at scenariene som drøftes avviker fra resten av utredningen, samt at langtidseffektene av å etablere et deponi må drøftes langt mer inngående. Det stilles også spørsmål ved om den gruvefaglige kompetansen i gruppa som har utført ROS-analysen.
Samdrift uaktuelt
Norcem har siden første kontakt med NOAH vært tydelige på at det ikke er aktuelt med deponi i noen form før gruvedriften er avsluttet.
«Dette har vært gjentatt en rekke ganger muntlig og skriftlig og er dessuten presisert i eget møte med Klima- og miljødepartementet i mai 2018,» skriver selskapet i høringsuttalelsen.
Begrunnelsen er at deponeringen må starte i bunnen av gruva. Uttaket av kalkstein vil til enhver tid foregå i gruvas nederste områder.
Egnethet
Gruvas egnethet blir sagt å være det mest sentrale temaet i konsekvensutredningen ut fra diskusjonene rundt deponiplanene. Men NORCEM er ikke fornøyd med det arbeidet som ligger til grunn for rapporten. Det er beheftet «med noen mangler, unøyaktigheter og utilstrekkelig detaljeringsgrad», heter det.
COMMENTS
Etter min mening en mangelfull ku med flere åpenbare feil hvilket er bemerket skriftlig. Norcems konklusjoner synes å være basert på tekniske fakta og virker troverdige.
Når videre løp skal legges opp for å evaluere fremtidig resirkulering og deponering av restavfall (ref. Atle Hamar sin uttalelse i nrk-intervju) er det inderlig å håpe at KAD involverer erfarne prosjektfolk og ikke først og fremst kontorbaserte personer med fine titler. De fleste ideer og løsninger er utviklet ute på prosjekter. Eksempelvis er berginjeksjon i hovedtrekkene utviklet av byggherrens anleggsbemanning og entreprenørens stuffmannskap.