Mineraler i grønt

Det har vært mye snakk om det grønne skiftet i valgkampen. Vi skal bli mer bærekraftige. Det er bra. At alle bestreber seg på å finne mer miljøvennlige løsninger er noe verden trenger. Men hva betyr det i praksis? Bergindustrien har flere forslag til hvordan vår bransje kan bidra.
Bedriftene ønsker å minimere mengdene overskuddsmineraler. Det satses derfor på å finne gode løsninger på alternativ bruk av slike masser. Tildekking av forurenset masse i fjordene våre er et viktig tiltak av denne type. I prosjekt Renere Havn i Trondheim har det sommeren 2015 blitt deponert kalkstein for å dekke over tungmetaller og organiske miljøgifter i havnebassenget. Dette er spor fra tidligere industrivirksomhet som på denne måten forsegles. Restmasser fra en lang rekke av bergindustriens bedrifter er godkjent for slik bruk. Vi bidrar derfor til renere fjorder.
Langøya i Holmestrand, Norges eneste deponi for farlig avfall, er i ferd med å fylles opp. Gruvene i Brevik er av NOAH trukket fram som et godt og sikkert alternativ for framtidig deponi av farlig avfall. Dette har vært omstridt lokalt, trolig pga. frykt og usikkerhet for hva et slikt deponi innebærer. Det er derfor viktig at en gjennom en konsekvensutredningsprosess får fram hva som faktisk vil skje med det som deponeres. At Miljødirektoratet den 16. september ber Norges geologiske undersøkelse lete etter gode alternative deponisteder endrer ikke dette. Norge må som land ha trygge deponiløsninger for avfallet vårt. Bergindustrien bidrar med trygge arealer med høy stabilitet og uten fare for lekkasje.
Sementprodusenten Norcem har siden 2013 drevet testprogram for karbonfangst. Gjennom et samarbeid med norske myndigheter testes fire ulike teknologier ut. Det arbeides nå med utvikling av nye, globale standarder på området. Bergindustriens bidrag er erfaringsinnhenting og kunnskapsutvikling på et komplisert, men viktig felt innen klimaforskning.
Velde Pukk i Sandnes har nylig investert i og åpnet et stort gjenvinningsanlegg for bygge- og anleggsavfall. Avfallet vaskes, sorteres, metall skilles ut. De fineste massene presses sammen og klargjøres for deponi. Det som slipper gjennom sorteringen kan brukes i stedet for vanlig pukk og grus. Gjennom økt grad av gjenvinning reduseres behovet for bruk av masser fra naturen.
Flere av partiene har snakket varmt om økt bruk av kollektivtransport i valgkampen. Herunder skal det bygges adskillige skinnemetere med jernbane. Til hver løpemeter skinnegang trengs det anslagsvis 2 m³ pukk med god bæreevne og høy elastisitet. Til den nye Ringeriksbanen, hvor det skal bygges 55 km bane fra Sandvika til Hønefoss, vil det dermed gå med mellom 150 – 200 000 tonn jernbanepukk. Dette tilsvarer årsproduksjonen i et middels pukkverk. Så om politikerne velger å bygge mindre veier framover, vil bergindustrien allikevel bidra til å utvikle infrastrukturen på Østlandet, noe som vil være høyst påkrevd med den antatte befolkningsveksten i Osloområdet.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at Norge har et betydelig potensial innen mineraler som er viktig innen fornybar kraft og dermed i det grønne skiftet. Det trengs kvarts til silisium i solceller, det trengs niodym i vindmøller, det trengs grafitt i elektriske batterier, og elektriske biler bruker tre ganger så mye kobber som vanlige biler. Økt leting og forutsigbarhet i planprosesser vil bidra til å øke tilgangen på råstoffer som gjør industrien grønnere.
Dette er noen blant mange eksempler på at bergindustrien i Norge hver dag jobber med å gjøre Norge mer miljøvennlig. De strenge miljømessige rammene som norsk regelverk gir oppleves som utviklende og settes pris på av våre bedrifter. Det er imidlertid viktig at vi får bidra med en skritt for skritt tilnærming. Å si nei til bærekraftig drift i Norge overlater til «de andre» å skaffe råstoffer, uten at vi er garantert at vårt ønske om minimal påvirkning og sikkerhet for våre ansatte ivaretas.
Les artikkelen online på geonova.no

Elisabeth Gammelsæter

generalsekretær i Norsk Bergindustri