På vegne av Norsk Bergindustri gjennomførte Respons Analyse i år en spørreundersøkelse blant et representativt antall nordmenn. Der viste det seg at så mange som 71 prosent synes det er viktig eller svært viktig å bruke norsk stein i offentlige og andre signalbygg. Nå har Statsbygg muligheten til å ta folkeviljen på alvor. Det nye nasjonalmuseet må bygges med norsk naturstein.
Når Statsbygg om litt skal utlyse anbud på 19 000 kvadratmeter naturstein til bruk på tak, vegger og utearealer på det nye Nasjonalmuseet, må det være på premisser som gjør norske aktører i stand til å levere reelle tilbud. Bruk av norsk naturstein i offentlige signalbygg har en noe broket fortid – flere ganger har man valgt billige, utenlandske materialer uten å ta hensyn til det kulturelle aspektet ved å velge norsk stein.
Norge er et bergindustriland, og leverer naturstein i verdensklasse. Så lenge det har vært menneskelig aktivitet har vi hugget stein. I tillegg til å representere en rik tradisjon er natursteinsbransjen i Norge høyst levende og fremadskuende. Norske steinressurser er slitesterke og vakre og av internasjonal kvalitet. Likevel er konkurransen fra andre markeder krevende for norske aktører, som ikke kan levere like billige varer som kinesiske og indiske selskaper. Norske natursteinsbedrifter har heller ingen ambisjon om å vinne slike konkurranser på pris; i stedet kan de levere natursteinsprodukter med kvalitet i verdensklasse, produsert av ansatte som tjener en anstendig lønn på arbeidsplasser som ivaretar HMS-hensyn.
Statsbygg er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, og må naturligvis gjennomføre en ryddig prosess i henhold til føringene som ligger der. Anbud over en viss grenseverdi skal lyses ut internasjonalt, og norske leverandører må finne seg i konkurransen. For at offentlige byggherrer skal ha mulighet for å reise signalbygg i landets egne byggematerialer, må andre forhold enn pris vektlegges i utvelgelsen. Det skulle for øvrig bare mangle. Det er sjelden man velger det billigste alternativet på tak, vegger og gulv når man bygger hus. Andre forhold pleier å veie tyngre. Vi håper Statsbygg ikke går for det billigste som finnes på markedet. I offentlige anbud ser vi ofte betegnelsen eller tilsvarende. Det tolkes ofte eller billigere. Det er ikke det samme. Alternative materialer som anses som tilsvarende må møte de samme kravene knyttet til tekniske kvaliteter og andre forhold som ligger bak vurderingen. Å fokusere kun på pris er kulturløst og ulogisk. Her har Statsbygg mulighet til å pakke inn det ypperste av norsk kultur – i norsk kultur. For øvrig sier regelverket ikke noe om HVA man skal kjøpe, kun om hvordan prosessen skal gjennomføres.
I andre europeiske land, som er omfattet av det samme regelverket som oss, finner de løsninger som gjør at de kan bygge i landets egen stein. Opera Tower i Frankfurt er ett eksempel. Der måtte arkitekten endre materiale mange ganger før valget falt på tysk kalkstein. Noe annet enn tysk ble ikke akseptert. For nasjonalmuseets del er arkitekten allerede enige med oss – han ønsker seg norsk skifer.
Med andre ord ønsker det norske folk, arkitekten og medlemmene i Norsk Bergindustri norsk stein i det nye nasjonalmuseet. La oss håpe Statsbygg gir norske leverandører en sjanse.
ELISABETH GAMMELSÆTER
Generalsekretær i Norsk Bergindustri