Verdens totale energiforbruk vil kulminere om knapt 15 år, i 2033, og det vil da bare være tolv prosent høyere enn i dag. Fallet i årene deretter er imidlertid ikke dramatisk. Fram til 2050 vil det kun minke fire prosent og være tilbake på dagens nivå.
Det er konklusjonen i DNV GL Energy Transition Outlook 2019 som ble publisert i september.
Til grunn for disse tallene ligger blant annet at Jordens befolkning antas å øke fra 7,7 milliarder i dag til 9,4 milliarder i 2050. Sub-Sahara Afrika og det indiske subkontinentet vil om 30 år være de mest folkerike regionene med hhv. 2,0 og 2,3 milliarder innbyggere. Videre antar rapporten at økonomiene også vil vokse.
Gitt en slik økning i både befolkning og økonomi, betinger en nedgang i energiforbruket en betydelig effektivisering i forbruket.
Med referanse til den særegne norske debatten om vi skal fortsette å lete etter olje og gass, sier rapporten at andelen fossile brennstoffer vil minke fra dagens 81 prosent til 56 prosent i 2050. Slik figuren viser vil også oljeetterspørselen minke dramatisk framover etter et toppnivå tidlig på 2020-tallet. Dette er langt på vei i tråd med det Equinor hevder i årets utgave av Energy Perspectives 2019.
Equinor tror produksjonen vil nå et toppnivå med 105 millioner fat per dag om ca. ti år, og at forbruket deretter vil avta til 93 millioner fat per dag i 2050 («Reform scenario»). Årsaken til nedgangen mener selskapet skyldes elektrifisering og effektivitetsforbedringer innen transport. Petrokjemisk industri, flytransport og skipstransport vil imidlertid virke motsatt.
DNV GL sin rapport har et svært optimistisk scenario for vindenergi, og verdensproduksjonen vil øke eksponentielt de neste 30 årene. Offshore vil øke mest, fra en andel på omtrent 4 prosent i dag til en andel på 45 prosent i 2050 av total vindenergi produsert. Men da vil installert kapasitet ha økt fra 19 GW til 1554 GW («80-gangen»). Til sammenligning er har norske elektrisitetsproduksjonen en kapasitet på 34 GW.
Vi må derfor forvente et visst press på mineralindustrien til å produsere mer metaller. I rapporten kan vi lese at etterspørselen ette sjeldne jordartsmetaller, nickel, mangan, kroon og kobber vil øke betydelig i tiden framover.
