Vern om Grenland har respondert på artikkelen i GEO 08/2016 «Rom for farlig avfall«
For det første:
Gruvevolumene i Brevik egner seg ikke for oppbevaring av farlig avfall fordi de flere steder er gjennomsatt av konduktive soner.
Store mengder overflatevann og grunnvann lekker inn i gruvenes øvre deler under land. Saltvann lekker i dag inn under sjøen gjennom lekkasjeveier som senere vil befordre forurenset vann ut i Eidangerfjorden.
For det andre:
Gruver og anlegg vil ligge for nær naboene. Det vil være fare for liv og helse, dermed kan ikke et deponi legges i Brevik.
For det tredje:
Norge produserer selv 50 000 til 60 000 tonn flyveaske, og vi trenger ikke å importere det tidobbelte slik NOAH legger opp til, det er et kunstig skapt behov.
For å ta det med avfallsstoffer mer utførlig: Kjemisk stabilitet av avfallet er avhengige av fysiske parametre som surhetsgrad og elektrolytisk sammensetting av omgivende væske. Diffusjon og vannstrøm gjennom gruvene vil føre til forurensning av Eidangerfjorden i hundrevis av år framover.
Når det gjelder avstand: Tette husrekker ligger kun 50 til 200 meter fra anleggene eller planområdets grenser. I Europa, viser våre undersøkelser, legges slike anlegg én til flere kilometer fra innbyggerne. Dette på grunn av sikkerheten, inkludert fluktveier.
I forbindelse med importen: Hvis Norge går ned på importen av flyveaske som blant annet henger sammen med svovelsyren fra Kronos Titan i Fredrikstad, kan Langøya i Vestfold benyttes i flere år framover. Regionale mindre deponi kan i tillegg opprettes. Hvis Kronos Titan gjør det EUs direktiv for farlig avfall legger opptil, og som er norsk lov, det vil si gjenvinning og resirkulering – vil behovet for flyveaske bli minimalt. Dermed trenges det ikke et gigantisk deponi i Norge i det hele tatt.
Egil Solheim hevder at Noah har beregnet utslippet av forurensing (farlig avfall) til noen få gram i året. Dette bidrar sterkt til å dra diskusjonen ned på et alt for lavt nivå i en meget alvorlig sak der det er snakk om deponering av millioner tonn avfall.
Kjernen i denne saken er om en skal følge en forretningsidé som nå virker gammeldags eller om en skal gå inn i framtiden med full utnyttelse av kasserte stoffer og avfall. Vi er sikker på at det siste er det beste for Norges framtid, dermed et deponi i Brevik en elendig idé. Merk også at det planlegges et deponi i Raudsand i Nesset kommune. Her er et deponi ønsket.
Med vennlig hilsen folkeaksjonen Vern om Grenland – nei til deponi
Kontaktpersoner: Jan E. Parr, C. Martens og Knut Schüller
Gruverommene under Brevik består av brede gruveganger med en samlet lengde på mer enn 250 km og har et stort lagerpotensial. Men nå ser det ut som om planen om å lagre farlig avfall her må legges på is. Årsaken er et lokalt press med bakgrunn i redsel for at lagring skal gi forurensning. Men Bellona ved Fredric Hauge protesterer kraftig mot de lokale argumentene.
Foto: Norcem
Gruverommene under Brevik består av brede gruveganger med en samlet lengde på mer enn 250 km og har et stort lagerpotensial. Men nå ser det ut som om planen om å lagre farlig avfall her må legges på is. Årsaken er et lokalt press med bakgrunn i redsel for at lagring skal gi forurensning. Men Bellona ved Fredric Hauge protesterer kraftig mot de lokale argumentene. Foto: Norcem
3 kommentarer
Vern om Grenland har en rekke tenkte forutsetninger for at gruvene ikke egner seg. I motsetning til avfallsgipsen, så holder ikke disse forutsetningene vann.
Det kommer lite vann i gruvene og trykket er lavt, hoveddelen av det sjøvannet som kommer inn, gjør dette ved enkelte soner. Det aller meste av vannet som kommer inn er regnvann. Om gruvene fylles med avfallsgips og senere blir fylt opp med vann vil dette trykket utlignes. Det vil altså være helt minimalt med vannbevegelser i deponiet. Det aller meste av gipsvolumet vil ligge helt tett og upåvirket av vann. Og så skal altså dette vannet klare å løse opp tungmetaller som allerede er stabilisert i gipsen, og få det presset opp gjennom 100 meter med fjell. Derfra skal altså tungmetallene presses videre opp gjennom sedimenter i sjøbunnen og til vannet. Man kan jo f.eks. måle nivået av tungmetaller i sedimentene i dag, og se hvor mye/lite diffusjon til vannet det er?
200 000 – 100 000 000 mill tonn farlig avfall mottatt årlig 50-400 m fra sammenhengende boligbebyggelse i Grenlands tetteste bystrøk er umulig ut fra internasjonale erfaringer og best case arealforvaltning, som Norge har forpliktet seg til etter bl.a. avfallsdirektivet. 2500 mennesker bor innen 1 km fra mulig planområde. Digert svovelsyreanlegg for 270 000 tonn tynnsyre ville blitt plassert der avstand mellom ytre reguleringsgrense for området og ytre reguleringsgrense for tette boligområder er under 50 m. Brevik har allerede i dag en vanskelig arealsituasjon tett på Noah og Norcem med stor belastning for tusener av mennesker. Å argumentere for at en da kan tilføre ytterligere 200 000 -100 000 000 tonn farlig avfall årlig er ikke akseptabelt, spesielt når det finnes alternativer, til en «Europas mulige flyveaskehavn«, som Noah betegner trehusbyen Brevik i Kretsløpet 6-2013. Mht. vanntrykk – husk at baklandet mot Brevikåsene heller bratt ned mot en sårbar terskelfjord mot øst, der tilsig fra betydelige arealer skaper overtrykk når gruvene blir fylt med vann. Dalen- og Heistadforkastningene og en rekke andre sprekker gjør at gruvene lekker betydelig. En erfaren industrikommune og hele Grenlandsrådet med 7 kommuner samt Larvik berørte fjordkommune i Vestfold har fattet bestemte og godt grunngitte vedtak mot deponi i Brevik, som de senere har fastholdt og utdypet.
Inkurie, skal være 200 000 tonn – 1 mill tonn årlig… er det så farlig da, så får en kanskje fokus…Største dypdeponi oppgitt med tillatt årlig mottak i dag, er ifølge tyske kilder Herfa Neurode i Hessen, med 200 000 tonn tillatt mottak / teknisk kapasitet årlig. Vesentlig lagret for siden å kunne tas opp til annen behandling og gjenvinning.